Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Sosiale medier har blitt en vane i hverdagen for folk flest. Det har blitt en naturlig del av samfunnet, og i dag har de fleste gjerne flere profiler på ulike sosiale kanaler. Vi blir påvirket allerede i sengen om morgningen når man «bare skal sjekke kjapt» hva som har skjedd på de sosiale mediene siden man la seg kvelden før. Vi blir påvirket i mye større grad enn vi kanskje er klar over, og et hvert klikk du gjør er med på å danne ditt eget, spesialtilpasset nettverk.
Dette er med på å gjøre globaliseringen enda mer forsterket, da sosiale medier knytter et enda tettere bånd mellom oss. Gjennom ulike kanaler kan man enkelt komme i kontakt med noen på andre siden av jorden, møte likesinnende mennesker og være mer oppdatert enn noen gang.
Det positive ved dette er at det skaper rom for mer åpenhet og forståelse rundt om i verden, samtidig som å treffe på mennesker som deler samme meninger og interesser som deg. Baksiden av dette, er når mennesker med samme meninger og politiske synspunkter danner grupper – som igjen blir til et ekkokammer.
Ekkokammer er et rom der det kun er en mening som er rett, og alle er enige om hva som er rett og galt. Ulempen ved dette er at man bygger hverandre opp til å tro på denne ene sannheten, og får ikke andre perspektiver av saken. Det er et lukket samfunn hvor alle er enige med hverandre, og man ikke får belyst andre sider av saken. Dette kan være med på å utvikle konspirasjonsteorier og få kraftige konsekvenser for samfunnet. Noe det fikk for den Amerikanske Kongressen.
Donald Trump er ivrig på sosiale medier, og bruker plattformen sin flittig til å ytre sine synspunkter. Han er også medlem i ulike sosiale forum som er pro-Trump, hvor meninger og ideer han står for deles. Etter valget og nyheten om at Trump måtte tre av som president ble det et kaos for både Donald Trump og supporterne. Dermed gikk Trump ut til sine 88 millioner følgere på Twitter, og oppmuntret dem til å delta i en demonstrasjon mot den Amerikanske Kongressen.
Foto: NRK
I flere uker bruker han sin Twitter-konto til å telle ned dager og oppmuntre til opprør. Budskapet sprer seg som ild i tørt gress, og den 5. januar skriver en av supporterne
Ti minutter før angrepet mot Kongressbygningen holdt Trump en tale der han oppfordret tilhengerne sine til å storme Kongressen.
Og slik startet det.
En gruppe demonstranter samler seg utenfor kongressbygningen, og klarer etterhvert å komme seg gjennom politisperringene og inn i bygningen. Flere personer blir skadd, vinduer knuses og det stormes for å skape mest mulig opprør. Flere republikanere ber til Trump om å gjøre noe med situasjonen, fordi han er den eneste de er villige til å lytte til. Flere timer senere blir Trump presset til å komme ut med en beskjed på sin Twitter om at opprøret blir stoppet.
Fem personer mistet livet, de folkevalgte måtte gå i dekning og seremonien der Joe Biden formelt ble bekreftet som USAs neste president måtte avbrytes.
Selv om Trump aldri direkte ba tilhengerne sine om å storme Kongressen, kan vi likevel se effekten av makten han har. Flere ser opp til han som en Gud, og er villig til å gjøre alt for at han skal få makten tilbake. Flere store personer med makt i landet måtte bønnfalle Trump om å stoppe dette. Men i hvor stor grad kan man egentlig legge skylden på noen, for påvirkningskraften de har?
Man kan jo selvfølgelig tenke seg til at dette nok ikke ville skjedd uten oppmuntring fra presidenten selv. Jeg tenker at hans uttalelser reflekterer mye over på hans tilhengere. Om han beholdt sin stolthet og tok tapet bedre, ville dette smittet over på hans tilhengere. Men med sine stadige oppmuntringer og nedtellinger til den store dagen om at «DA skjer det» – så selvfølgelig blir det opptøyer.