zarafazal mai 23, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Sosiale medier har gjennom årene vokst og vil i løpet av de neste årene fortsette å vokse. Desto mer disse plattformene har vokst, desto mer vanedannede har de blitt. Dette kan vi se ved at; når et individ får et varsel fra de ulike sosiale plattformene, eller en omtale, så får hjernen et rush av dopamin, som sendes langs belønningsveier. Dermed medfører dette at vedkommende for en gledes følelse. Denne dopamin følelsen er det som gjør at mange blir avhengige av de ulike sosiale plattformene som er der ute. Ny forskning har vist at sosiale medier kan bli sammenlignet med rusavhengighet (Addictioncenter.com).

Sosiale medier kan ansees som et perfekt verktøy som har vært med på å hjelpe samfunnet en god del, ved å koble sammen mennesker verden rundt, men samtidig har dette verktøyet også hatt konsekvenser for samfunnet. Alle disse plattformene er ikke designet til å skille mellom sannheten eller falske nyheter. De er heller ikke designet til å beskytte samfunnet, men designet til å holde oss aktive på de ulike plattformene. En kan allerede se dette blant unge som er villige til å endre utseende sitt bare for å se penere ut. Brukere som er villig til å endre personligheten sin til å passe inn og voldelige hendelser som har tatt sted på grunn av feilinformeringer og såkalte konspirasjonsteorier.

Sosiale medier i seg selv er gratis å bruke, men dette er fordi vi som er brukerne, ikke er ansett som kundene. Kundene i dette tilfellet er annonsørene og det som selges er ikke bare deres annonser, men vår oppmerksomhet også. Desto mer tid folk bruker på sosiale medier desto flere muligheter har annonsørene å vise oss annonser. All den tiden vi bruker på sosiale medier er noe alle disse annonsørene profiterer av, desto lenger tid vi bruker, desto mer tjener de.

Det er ikke bare annonser vi forbrukere blir eksponert for, men all den tiden og alle de klikkene og søkene vi utfører på disse plattformene er bare mer data for dem å samle, som igjen kan videreselges. Facebook er et eksempel på en av de sosiale medieselskapene som ikke bare analyserer aktiviteten vår, men som også samler en god mengde data om våre online aktiviteter. Medie giganten har også uttalt om utallige suksesshistorier, angående deres bruk av data, som de har brukt for å målrette seg mot bestemte kundegrupper. Det er her skandalen involvert Cambridge Analytica spiller inn en rolle, hvor det har blitt avslørt om hvordan disse dataene også kan bli brukt til politiske formål. Det har blitt påstått at Facebook-data ble brukt, uten brukernes kunnskap, for målrettede annonser i støtte for Donald Trump under valgkampanjen hans for presidentvalget i 2016 (Sciencefocus.com).  

Vi kan se at sosiale medier ikke bare blir brukt for egen bruk, markedsføring, eller samling av data, men det kan også for egne politiske agendaer. Flere og flere politikere tar i bruk av sosiale medier for å promotere egne kampanjer, det er en enkel kostnadseffektiv og rask måte å nå ut til målgruppen sin.

Det er viktig å være forsiktig med hvilken informasjon en velger å stole på. Alle vår aktivitet som brukere er lagret på søkemotoren vår, hvor vi da får informasjon som er skreddersydd basert på våre interesser. Dette er da algoritmer som kommer til når vi som brukere søker etter informasjon på nett, og kalles for filterbobler. Det disse filterboblene gjør er å filtrere ut informasjon som vi er interessert på alle de ulike plattformene vi tar i bruk. Hvor da konsekvensen her kan være filtrert ut informasjon som nødvendigvis ikke er riktig, eksempelvis Trump – kampanjen la ut en Facebook-annonse som fortalte brukerne feil valgdag (FT.com). Disse algoritmene er basert på favoritter, klikk og det vi liker, som enkelt kan føre til mye feil informasjon om en ikke aktivt søker etter riktige riktig informasjon.

Ekkokammer er også et annet eksempel på dette. Ekkokammer baserer seg på informasjon, ideer eller oppfatninger som forsterkes gjennom repeterende kommunikasjon blant en avgrenset gruppe mennesker. Dette kan skje på plattformer som Facebook, Instagram, Twitter, hvor de som deler samme tanker, meninger og ideologier deler informasjon seg imellom, dette kan være falske nyheter. Konsekvensene ved ekkokammer er at en ikke blir eksponert for andre tanker og meninger og usanne og falsk informasjon. I dette tilfellet kan en bruke valgkampanjen til Trump som et eksempel.

Ut ifra den tidligere presidentens Tweets, ville jeg sagt at Donald Trump brukte sosiale medier, spesifikt plattformen Twitter, til å oppfordre sine tilhengere til å storme den Amerikanske Kongressen. Angrepet på den Amerikanske Kongressen førte til 4 dødsfall på grunn av sammenstøtet, hvor det blant annet ble funnet rørbomber i bygget (NRK.no). Trump brukte sin tilstedeværelse på sosiale medier til å oppfordre for voldelig oppførsel. Her kan filterboblene ha spilt en stor rolle, hvor disse algoritmene filtrerer ut det som ikke er av interesse for brukeren. Disse algoritmene er ikke mennesker, så de vil ikke klare å skille mellom sannheten og falske nyheter, de gjør det de er programmert for å gjøre. Deres jobb er å skille ut det som er av interesse av brukeren og vise dem dette, for å holde dem aktive ved å holde interessen deres konstant. Dette medførte at alle Trump sine tilhengere fikk informasjon som var skadelig for samfunnet. All deres informasjon var basert på deres interesser, som kan ha vært en på virkning på deres evne til å skille mellom rett og galt. De fleste som tar i bruk av sosiale medier forventer at den informasjonen som blir delt og vist er riktig, burde en alltid være skeptisk, svaret er ja, men er alle det? Nei, ikke nødvendigvis, hvor flere kan tenke seg at den informasjonen som de ser er noe alle andre også ser, men nei det gjør de ikke. Alle som bruker sosiale medier og søkemotoren får opp ulik resultater og deres sosiale medier feed er også annerledes. Dette er igjen basert på disse algoritmene som har fanget opp hva som er brukerens interesse. Av disse grunnene valgte Twitter derfor å bannlyse Trump fra plattformen for spredning av falske nyheter, og for oppfordringen som førte til 4 dødsfall.

Oppsummering:

Sosiale medier er vanedannende, og det vil nok forsterkes gjennom årene som kommer. Dopaminet som utløses ved å se alle omtaler som; likes, taggs og kommentarer, gjør at en ikke klarer å gi seg fra å bruke disse plattformene. De blir ikke bare brukt for å analysere aktiviteten vår eller samle data, men også for å eksponere oss for annonser og innhold for å holde oss aktive på disse plattformene. Sosiale medier i seg selv kan brukes for politiske formål også, hvor en god del politikere i dag bruker alle mulige plattformer for sine kampanjer. Trump er et godt eksempel på dette, men også et eksempel på konsekvensene for utrygg bruk av sosiale medier. Det er viktig å søke aktivt etter informasjon fordi filterboblene innsnevrer informasjonen vi får, som kan føre til at vi informert feil om viktige ting.

Kilder:

Hilliard, Jena. 2021. “What is social media addiction?” Hentet 23. Mai 2021

Hilliard, Jena. 2019. “New Study Suggest Excessive Social Media Use Is Comparable To Drug Addiction” Hentet 23.mai 2021.

Price, Catherine. 2018. “Trapped – the secret ways social media is built to be addictive (and what you can do to fight back)” Hentet 23.mai 2021.

Stacey, Kiran & Murphy, Hannah. 2020. “Trump campaign places Facebook ads telling users wrong election day” Hentet 23.mai 2021.

Kolberg, Marit & Andersen Sigrid, Cicilie. 2021. “Se meldingene Trump sendte til tilhengerne: «Vi ses i DC»” Hentet 23.mai 2021