Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
I dette innlegget skal jeg ta utgangspunkt i Spotify som en plattformtjeneste for å gi en bedre forståelse av hvordan denne tjenesten har bidratt til å senke transaksjonskostnadene til kunder som ønsker å høre på musikk.
Hva er Spotify?
Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Våren 2019 registrerte Spotify over 100 millioner betalende abonnenter, og at den totale lytterbasen overstiger 209 millioner brukere når gratisversjonen inkluderes. Spotify kjennetegnes som en internettapplikasjon der du kan strømme musikk, lydbøker og podcaster på nettbrett, datamaskin, smarttelefon, i bilen og mer.
Spotify lar kunden velge mellom fire ulike utgaver av tjenesten. Gratis, Student, Premium og Family. Gratisversjonen gir deg tilgang til musikken, men med reklame. Student-abonnementet gir 50% rabatt på Premium. Premium-abonnementet tilbyr bedre lydkvalitet og ingen reklame. Familie-abonnementet er et abonnement som lar inntil fem personer benytte seg av tjenesten samtidig.
Brukere av Spotify har mulighet til å søke opp hva eller hvem de vil høre på, lage egne spillelister, lagre musikk og oppdage ny musikk ved bruk av algoritmer som er basert på hver enkelt brukers preferanser.
Hvordan kan Spotify senke transaksjonskostnader?
Transaksjonskostnader viser til de ressursene vi velger å benytte oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.
Noen år tilbake var det vanligere å kjøpe CD-er eller LP-plater når man ville høre på musikk. Ved kjøp av dette måtte man fysisk komme seg i en butikk og betale rundt 100-300kr for hvert produkt. Når Spotify kom på markedet trengte man bare å registrere seg for å få tilgang til det man ville høre på. De ulike abonnementene lar kunden velge hvor mye de er villige til å betale for bruken av Spotify. Transaksjonskostnadene var og er derfor høyere ved kjøp av musikk i butikk enn hva det er hvis man laster ned Spotify på mobil eller nettbrett. Spotify gir deg tilgang til musikk hele tiden, og man er ikke lenger avhengig av en musikkspiller for å høre på din favorittsang. Dette har ført til at Spotify har mange daglige brukere. Noe som leder til increasing returns, som vil si at plattformen tjener mer ved at flere personer benytter seg av tjenesten.
Arne Krokan nevner seks ulike typer transaksjonskostnader som forklarer hvorfor vi velger som vi gjør (Krokan 2013).
Søkekostnader – finne frem til de beste alternativene. Spotify sin søkefunksjon gjør det mulig å søke etter hva man vil høre på. For eksempel en spesifikk sang, en artist, et album, en spilleliste, en podcast eller en lydbok.
Informasjonskostnader – Spotify har gått sammen med andre plattformtjenester som for eksempel gjør det mulig å finne en sang. Ved å benytte seg av innspilling av en sang på Snapchat eller Shazam, kan brukere få sangen direkte opp på Spotify.
Forhandlingskostnader – som nevnt tidligere gir Spotify sine kunder valget mellom fire ulike abonnementer. På denne måten får kunden selv velge hva som passer de best økonomisk.
Beslutningskostnader – når du er klar til å ta et valg, gjenstår kjøpsprosessen. Spotify gjør det lett for sine kunder å velge og gjennomføre betalingsmetode.
Evalueringskostnader – handler om varen eller tjenesten man har kjøpt har stått til forventningene.
Tvangskostnader – hvis man ikke lenger ønsker å benytte seg av tjenesten Spotify tilbyr, kam man lett si opp abonnementet man har og dermed avbryte tjenesten og betalingen.
Per dags dato er Spotify fortsatt den ledende
strømmetjenesten for musikk, og utkonkurrerer dermed andre strømmetjenester som
Apple Music og Tidal.
Kilder:
http://www.dataporten.net/spotify/
Krokan, Arne.
2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers
økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk