sofiaschultz januar 9, 2018

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Unsplash.com

 

Hvordan kan roboter og kunstig intelligens påvirke samfunnet vi lever i dag? Helt siden den industrielle revolusjonen har befolkningen fulgt etter den teknologiske utviklingen. En økende grad av befolkningen flyttet fra landbruk inn til storbyene for å finne arbeid på fabrikker og andre servicetilbud som har servet den økende befolkingen i urbane strøk. I dag utvikler teknologien seg mye raskere enn før og endringene skjer drastisk. Innovasjon er det som kobler alt dette sammen. Hadde vi fortalt om et hverdagslig liv med mobiler, datamaskiner og droner til en person på starten av 1900-tallet ville de trodd vi siterte en science fiction roman. Innovasjon er hjørnesteinen i denne science fiction hverdagen. I dag finns det roboter som er smartere enn deg på enkelte områder, vi kan 3D printe et hus, og vi har en plattform for digitale penger. Disse fører til muligheter og ferdigheter, men det fører også til utfordringer som samfunnet bør være forberedt på. Utfordringer som alle bekymrer seg mest over er om det oppstår enda mer klasseforskjeller enn det vi har i dag, og at lavt utdannende kan miste sine arbeidsplasser.

Roboter

Roboter har i det siste vært i rampelyset, der media beskriver det negative aspektet av fremveksten. I dag er det vanlig å se nyhetsartikler om at roboter kan være en trussel som tar over arbeidsplassene våre, og vi kan se at roboter allerede har begynt å” kapre” noen deler av arbeidsmarkedet. Samtidig kan roboter gi nye muligheter. Teknisk ukeblad skriver at roboter kan redde norsk industri og at det ikke er en trussel mot arbeidsplasser. De mener at det gir motsatt effekt, og kan redde norske industrigrener og arbeidsplasser. På grunn av robotisering er det mulig for bedrifter å flytte masseproduksjon, som tidligere har blitt outsourcet, tilbake til høykostland grunnet den høye graden av automatisering som gir lave lønnskostnader. Alle har ikke like lyse framtidsutsikter; I en rapport fra regjeringen.no (publisert i 2010) konkluderer de at det er 33% sannsynlighet for robotisering i alle arbeidssektorer. De tryggeste yrkene i følge rapporten er de som krever menneskelig kontakt som lærere, sykepleiere ol. Digitaliseringen går hardest ut over produksjonsyrker der lav-til-ingen utdannelse er overrepresentert. For å svare på denne økende problematikken har flere kjente tenkere deriblant Bill Gates kommet med et forslag om å beskatte roboter som tar over arbeidsplasser slik vi gjør med en arbeidstaker per dags dato. Det er også kommet forslag om å ha en borgerlønn der alle i landet får utbetalt en sum som skal dekke basis behovene. Kanskje vi ikke trenger å arbeide i lavlønnede prosesseringsyrker for å så vidt ha råd til å betale det nødvendige. Kanskje vi kan ha et samfunn med mer tid til sosialisering, familie og selvrealisering.

“https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/05/Computerization-and-the-Future-of-Jobs-in-Norway.pdf”

 

Kunstig Intelligens

I følge forskning.no er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere pasienter enn leger, og bedre til å skrive nyhets artikler enn journalister. Er vi i fare for å bli byttet ut med maskiner? Kunstig intelligens som vi ofte assosierer med roboter er en programvare, og ikke en robot. Vi kan si at roboter er kroppen til kunstig intelligens, mens kunstig intelligens er hjernen som styrer en robot. Allerede i dag har vi implementert kunstig intelligens i våre liv, våre smarttelefoner er full av kunstig intelligens som Siri, Google Maps og ikke minst søkemotoren Google!

Kunstig intelligens (AI) er delt inn i tre ulike typer, det første er artificial narrow intelligence (ANI): denne type AI fordyper seg på ett område. Denne kunstig intelligens kan vinne en kamp mot Magnus Karlsen men det er det eneste den er god til. Den andre er artificial general intelligence (AGI): denne type kunstig intelligens er smartere enn det smarteste menneske som finns, men den har vi ennå ikke klart å oppnå. Denne typen kunstig intelligens vil kunne fungere som et menneske. Den siste typen kunstig intelligens er artificial super intenlligence (ASI): denne AI er en datamaskin som er smartere enn oss, og denne typen for kunstig intelligens er det alle er redde for. I det siste har kunstig intelligens vært i media, der eksperter mener at om vi noen gang får til å lage en slik kunstig intelligens vil dem herske over menneskeheten. Allikevel fortsetter vi med forskning for å opprette kunstig intelligens.

Mange eksperter er bekymret, men det er mye bra som følger med kunstig intelligens. I dag bruker Facebook kunstig intelligens for å syns tolke bilder for de som er blind. Youtube kan enkelt tekste videoer ved hjelp av kunstig intelligens. Slike fremskritt skjer også i arbeids sektorer, ved hjelp av kunstig intelligens kan vi forbedre produksjons sektorer, kirurgi, militæret, forskning o.l. Selv om vi ennå ikke har kommet til et punkt hvor vi kan lage super datamaskiner så lever vi i et samfunn der det skjer mye endringer. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk i arbeidsmarkedet, og slike fremskritt er bare starten. Når vi har mulighet til skape kunstig intelligens som klarer å ta egne beslutninger, har den mulighet til å oppnå større fremskritt enn mennesker. Den kan jobbe 24/7 og lagre impulser og erfaringer i motsetning til mennesket, og den kan utføre oppgaver utrolig mange ganger raskere enn det vi kan. Se for deg en forsker med fotografisk hukommelse som husker alt ned til minste detalj, og kan tenke opptil millioner ganger raskere hvor den hele tiden bygger på erfaringene sine. Tenk deg de vitenskaplige oppdagelsene en kunstig intelligens har potensiale til å oppdage.

I dag er vi bekymret over fremtiden. Hvordan samfunnet kan endre seg til noe helt annet. Yrker kan forsvinne når som helst, men er dette noe og bekymre seg over? Gjennom to bølger av industrirevolusjonen skjedde det endringer som vi aksepterer i dag. Flere jobber fulgte etter disse to industrielle revolusjoner. Noen arbeidssektorer vil endre måten man gjør jobben sin på i dag. I digital markedsføring har man ulike dataanalyserings verktøy lett tilgjengelig på internett. Markedsførere har lettere tilgang til informasjon om forbrukere enn før. I dag har også forbrukere lettere tilgang til informasjon og kan lett ta kjøpsbeslutninger. Derfor må vi kunne forstå kunstig intelligens og dens potensiale til å forme markedsføring i dag. Det eneste som er sikkert er at det kommer en stor endring, og nå er det opp til oss om hvordan vi ønsker å regulere og ta i mot endringen.

 

Kilder:

https://waitbutwhy.com/2015/01/artificial-intelligence-revolution-1.html#

https://e24.no/digital/kunstig-intelligens/ny-rapport-roboter-kan-ta-jobbene-fra-10-millioner-briter-innen-2030/23958048

https://www.tu.no/artikler/roboter-kan-redde-norsk-industri/233084

https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/05/Computerization-and-the-Future-of-Jobs-in-Norway.pdf

https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/05/vi-blir-alle-utkonkurrert-av-kunstig-intelligens