Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Sosiale medier har mange bruksområder, det kan brukes til enkel kommunikasjon, kjøp og salg, og innhenting av informasjon bl.a. De siste årene har flere verdensledere begynt å bruke sosiale medier i mye større grad. Det brukes nå til å formidle budskap til velgere og bygge en større følger base. Personer som Erna Solberg, Donald Trump og Boris Johnsen bruker sosiale medier daglig for å ytre sine meninger. For et år tilbake Skjedde noe av det verste i amerikansk historie, kongress stormingen 6.januar 2021. Sosiale medier spilte en sentral rolle for utformingen av stormingen både i tiden før og under stormingen. I dette innlegget vil jeg se nærmere på hvordan stormingen av den amerikanske kongressen 6.januar 2021 ble organisert i sanntid via sosiale medier, sett i sammenheng med hvordan ekkokammre og filterbobler påvirket valget i USA i 2016.
I sosiale medier brukes det vi kaller filterbobler og ekkokammre. Dette er med på å forme feeden til ulike brukere og kan føre til at brukere av ulike sosiale medier blir påvirket. Ekkokamre oppstår som et resultat av filterbobler, og blir derfor brukt i sammenheng med filterbobler. Dette skjer altså på bakgrunn av dine valg, samtidig med påvirkning av søkemotorer og sosiale medier. Teknologiradet forklarer ekkokammre slik: «Ekkokammer kan oppstå når man stort sett har kontakt med likesinnede og sjelden blir utfordret på meningene sine. Når det skjer på nett, blir effekten forsterket, f.eks. ved at en nynazist deltar mye i et forum på en nynazistisk nettside. Et ekkokammer er noe vi selv oppsøker» (Barland 2018). I forbindelse med kongress stormingen har det i ettertid kommet ut at de brukte ulike sosiale forum til å kommunisere i lang tid før stormingen. En av grunnene til at disse brukerne kan ha funnet hverandre er at de kan ha blitt satt i like filterbobler og ekkokammre, som gjorde at de matchet på flere områder når det gjelder deres meninger. Algoritmene fungerer også slik at en negativ følelse på sosiale medier som en «sinna emoji» får en høyere score enn en positiv følelse som en «smilende emoji». Dette er med på å spre negative budskap raskere enn positive budskap. Fredsprisvinner Maria Ressa sa dette om sosiale medier og Facebook: “Facebook er verdens største nyhetsformidler, men studier har likevel vist at løgner ispedd sinne og hatefulle ytringer sprer seg raskere og bredere enn fakta i sosiale medier» (Helljesen, Bakken, Holm 2021)). Dette tatt i betraktning kan gi en bedre forklaring på hvordan personene som stormet kongressen fant hverandre i ulike sosiale forum. Etter at de har blitt satt i ulike ekkokammre og filterbobler basert på deres oppførsel på sosiale medier har de kommet i kontakt med hverandre og dette resulterte i negative meninger og ytringer som senere utløste kongress stormingen.
Valget i USA 2016, sett i sammenheng med filterbobler og ekkokammre
For å vise hvordan filterbobler og ekkokammre fungerer vil jeg bruke et annet eksempel fra valget USA i 2016, I nyere tid har det blitt snakket mye om amerikanerne og valgene som har foregått der de siste årene. Om du har hørt om gruppen Qanon, så kan dette være et eksempel på hvordan filterbobler og ekkokammre kan oppstå og fungere. Her ble det dannet ulike grupper på sosiale medier som mente det samme og som fant sannhet i hverandre, og kanskje det de har fått opp på sine sosiale medier individuelt. Det har også i senere tid oppstått en stor bølge av fake news i den amerikanske befolkningen.
Kan filterbobler og ekkokammre påvirke valg?
For å belyse dette vil jeg bruke valget i USA i 2016 som utgangspunkt. Jeg vil bare presisere, før vi går nærmere inn på det, at det er svært vanskelig å vite om dette faktisk var russere og om det faktisk skjedde, men flere bevis peker faktisk mot at det skjedde. Kort fortalt, kom det ut i senere tid at russere har laget ulike nettsider, nyhetsaviser og nettforum knyttet opp mot valget i USA i 2016. Det vil si at ingen nødvendigvis ble påvirket direkte, men derimot indirekte. Så avansert som sosiale medier, algoritmer og «personas» fungerer i dag, kan dette faktisk være mulig. Russere brukte digitale dataspor som ulike amerikanske borgere la igjen og utnyttet dette til å påvirke deres bilde på verden. Ut ifra data sporene amerikanere la igjen, kunne de se hvilke politiske parti de har søkt mest på og dermed forme ulike nyheter, artikler og «fake news», for å påvirke befolkningens tankegang. Dette er på et svært avansert nivå i filterbobler og ekkokammre, men igjen vil jeg bruke dette som eksempel for å belyse tematikken. Ettersom velgerne i USA da skulle finne ut hva de ville stemme, ble de utsatt for en del informasjon som nødvendigvis ikke kom fra bedrifter og organisasjoner med opphav i USA.
Sosiale medier kan ha en negativ innvirkning i flere tilfeller som nevnt over kan dette knyttes til stormingen av kongressen i 2021 og valget i USA i 2016. Sosiale medier ble brukt til å samle folk med like meninger og danne grupper basert på deres meninger i sosiale medier. Filterbobler og ekkokammre var svært sentralt i stormingen av kongressen i januar 2021, og sosiale medier ble brukt i sanntid under kongress stormingen. Folkene som stormet kongressen brukte ulike grupper opprettet på sosiale medier, som var basert på filterbobler og ekkokammre til å kommunisere i sanntid under og før kongress stormingen. Opphavet av disse gruppene er som nevnt tidligere noe basert på deres oppførsel på sosiale medier, som bidrar til å skape filterbobler og ekkokammre. Filterbobler og ekkokammre kan med dette som bevis være med på å påvirke i stor grad, og i tiden fremover bør søkelyset på dette bli mer sentralt for å unngå det negative rundt funksjonene av filterbobler og ekkokammre i fremtiden, slik at vi kan minske hendelser som dette.
Kilder:
https://www.nrk.no/urix/fredsprisvinneren-gikk-i-strupen-pa-facebook-1.15766637
https://teknologiradet.no/project/demokrati-teknologi-og-ytringsfrihet/