Idajenssen januar 29, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blokkjeder kan beskrives som en database med innovative karakteristikker. En blokkjede muliggjør at tillitt og sikkerhet ved transaksjoner og informasjonsoverføringer blir erstattet med datakraft. Denne tillitten og sikkerheten er frem til blokkjede-teknologien ivaretatt av en tredjeperson. En blokkjede består av flere «blokker» hvorav hver «blokk» inneholder informasjon som data og da for eksempel transaksjonsinformasjon, blokken består også av en hash. En hash kan sammenlignes med et fingeravtrykk, hashen identifiserer blokken og er en unik kode. Dersom noe endres, vil blokkens hash også endres. En endring av hashen betyr at den unike koden endres, eller fingeravtrykket forandres, hvilket betyr at det ikke lenger er samme blokk. Blokken har gjennomført en endring, hvilket har resultert i en ny blokk bestående av forrige blokk og dens hash men også av den nye endringen og en ny unik kode. Dette danner kjeden av blokker og derav navnet blokkjede. Det er dette konseptet som gjør en blokkjede svært sikker. Det er tilnærmet umulig å foreta endringer i data lagret i blokken, hvilket gjør blokkjeden til en sikrere tredjepart enn menneskelig arbeidskraft. 

Hvordan virker en blokkjede?
For å best beskrive hvordan en blokkjede fungerer, tar jeg et eksempel med personene Ole og Pål. Ole har en digital lommebok bestående av forskjellige verdigjenstander som penger, kjøretøy og aksjer. Ole selger så kjøretøyet til Pål for kr 10.000. Salget resulterer i at det oppstår en transaksjon hvor både Ole og Pål får hver sin ID, samt at kjøretøyet og kjøpesum registreres. Denne datainformasjonen blir så kryptert, før den krypterte informasjonen blir plassert i et venteregister, også referert til som «pool». Transaksjonen blir så til avtalt tid verifisert til en blokk i likhet med tusenvis av andre transaksjoner. Dette danner en blokk bestående av dataen om transaksjonen mellom Ole og Pål samt at blokken blir tilegnet en unik hash, I tillegg til dataen og den unike hash koden, består blokken av hashen til den foregående blokken og dens tusenvis av transaksjoner. Ettersom blokkene viderefører den foregående blokkens informasjon, danner dette en kjede. 

Bilde av: Hitesh Choudary. Hentet fra Unsplash.com

Hvorfor er blokkjeder så sikkert?
Ettersom hver blokk består av foregående blokk sin hash, samt sin egen unike hash. Vil en endring av en enkelt blokk gjøre alle de foregående blokkene invalide. Men med dagens datamaskiner er det muliggjort å endre tusenvis av hasher på et fåtall av sekunder, så dette alene danner ikke sikkerhetsmarginen. Derfor består blokkjeder også av «proof of work». Dette er en mekanisme som senker farten på dannelsen av nye blokker. Så dersom en blokk blir endret, er det også behov for å endre de tidligere blokkene men for hver blokk er det en mekanisme som senker farten betraktelig. 

Siste punkt som sørger for sikkerheten hos en blokkjede er et peer-to-peer nettverk hvor alle er tilgjengelighet til å delta. Ved deltakelse får deltaker en full kopi av blokkjeden, og deltakeren kan ved hjelp av kopien verifisere at alt er i orden. Deltakeren refereres til som node. Dersom en ny blokk dannes, sendes blokken til godkjennelse hos hver node. Dersom alt ser OK ut, vil noden legge blokken til i sin blokkjede. Dette danner et konsensus nodene i mellom, hvor blokker godkjennes og forkastes ut ifra validitet. 
Derfor krever en suksessfull endring av en blokkjede at man endrer alle eksisterende hasher, gjøre om alle blokkenes «proof of work» samt få konsensus hos peer-to-peer nettverket. 

Hva muliggjør blokkjede-teknologi?
Teknikken er først beskrevet av en gruppe forskere i 1991 og var originalt ment for å stemple tid på digitale dokumenter slik at det ikke var mulig å antedatere eller foreta en uautorisert redigering av dokumentene (Decuyper, 2017). I dag derimot benyttes blokkjeder i hovedssak som regnskapsbok for kryptovaltua. Men også som erstatter for sentraliserte databaser hvor det er manglende tillit til sentral administrator (Lie & Øverby, 2020)

Blokkjeder muliggjør at sensitive opplysninger blir ivaretatt, men lett tilgjengelig for vedkommende som har behov for tilgang. I tillegg til dette er sikkerheten rundt blokkjeden så høy at det er svært liten sannsynlighet for at innholdet blir fusket med. Derfor kan blokkjeder brukes til for eksempel å lagre medisinske opplysninger. Gjennom et sykdomsforløp oppstår det en mengde informasjon. Denne informasjonen kan være hensiktsmessig for pasienten selv, et annet sykehus for viderebehandling av pasienten, men også for sykehus som skal behandle tilsvarende sykdom. Dersom systemet baseres på blokkjede-teknologien vil informasjonen være tilgjengelig for flere parter. Ettersom utvikling går raskere når man avdekker hva som fungerer og ikke fungerer, kan en slik deling av informasjon bidra til bedre behandlingstilbud og raskere medisinske fremskritt. 

Dette kan også tenkes bidrar til en gjennomsiktighet i helsevesenet, som kan bidra til at det gjøres enda klokere og grundigere vurdering enn per dags dato. Bakgrunnen for denne teorien er at dersom vi er bevisste på at vårt arbeid skal gjennomgås ved en senere anledning, vil vi trolig ilegge en ekstra innsats i første omgang. Dette gagner pasienten, da det er sannsynlig at det minsker feiltakelser og muliggjør kortere sykdomsforløp. 

For å oppsummere vil jeg trekke frem at blokkjeder er en teknologi som man muliggjøre høyere sikkerhet på lagring av dokumentasjon og ved handel, samt bidra til en gjennomsiktighet på tvers av yrker og arbeidsplasser. Dette til sammen kan minske både feiltakelser og kriminalitet. Blokkjeder er med det en teknologi som øker sikkerheten uten ansettelse av mer vakthold.

Referanser: 
Lie, S. K. Og Øverby, H. 2020. Blokkjede. Hentet fra https://snl.no/blokkjede

Decuyper, X. (2017). Blockchain, Simply explained. Hentet fra https://www.savjee.be/videos/simply-explained/how-does-a-blockchain-work/