Fredrik Fjellhaugen mars 9, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

For bare et par år tilbake var gjenbruk og brukt-shopping en
ganske fjern tanke for de fleste. For noen var brukt-klær assosiert med både
skam og frykt. «Det er skittent», «Det er gammelt», «Det er bare for de med dårlig
råd». Med årene har disse fordommene sakte men sikkert endret seg, og for noen
anses det til og med som «trendy» å handle gjenbruk. Likevel undrer mange: Er
det mulig å drive en vellykket virksomhet som baserer seg på gjenbruk?

I 2016 ble Tise lansert. En gratis app som muliggjorde kjøp
og salg av brukte klær, sko og diverse interiør. Appen ble godt tatt imot på
markedet, og med Jenny Skavlan som frontfigur klarte Tise å etablere et massivt
brukerantall. Ikke bare økte de bevisstheten rundt bærekraft og miljø, men de
utfordret den sirkulære økonomien på en måte bare finn.no hadde turt før.

I dette innlegget ønsker jeg å forklare hva en sirkulær økonomi er. Dette vil jeg gjøre ved å bruke gjenbruks-giganten Tise som et gjennomgående eksempel.

Bilde hentet fra:
https://tise.com/t/Lkk3Gg928

Hva er
sirkulær økonomi?

Frem til i dag har de økonomiske systemene i de fleste selskap hatt en lineær forretningsmodell, dette kan også beskrives som en bruk-og-kast modell. Den er basert på at man designer produkter, finner råvarer, produserer varen, selger til kunder og så er det opp til kunden selv hvordan de behandler varen i form av resirkulering eller havner i søpla. Selskaper har rett og slett gitt fra seg ansvaret og kontrollen på varen når den ikke lenger er i deres «hender».

Bilde hentet fra:
https://medium.com/sprintconsulting/sirkul%C3%A6re-forretningsmodeller-hvordan-skape-b%C3%A5de-b%C3%A6rekraftig-og-l%C3%B8nnsom-innovasjon-d71f62dfbba

Formålet med en sirkulær økonomi er at ressursene skal forbli i økonomien, uten at det nødvendigvis trenger å bli brukt til sitt opprinnelige formål. Man vil vekk fra bruk-og-kast tankegangen, og ønsker heller å fokusere på gjenbruk for å oppnå redusert råvareforbruk, avfall, utslipp og energiforbruk ved produksjon. Med en sirkulær forretningsmodell tetter Tise sirkelen ved å la unge forbrukere handle av hverandre. Noen plagg kan også selges opptil flere ganger gjennom flere ulike personer. På denne måten får man maks utnyttelse av ressursene, og har ikke lenger behov for like stor produksjon av nye ressurser.

Bildet hentet fra:
https://arim.no/meldingar/2015/%C3%A5rsmelding/strategi-og-utvikling/%C3%A5rim—ein-del-av-den-sirkul%C3%A6re-%C3%B8konomien

Jenny Skavlan har i flere år ønsket å påvirke unge
forbrukere til å «sy om» sine egne klær. Dette er noe hun har spilt videre på
ved utviklingen av Tise. Gjennom egne sosiale kanaler, ved siden av Tise,
oppfordrer hun til å kjøpe brukte klær og materialer som senere kan sys om til
helt «nye» plagg med helt nytt uttrykk.

Hvorfor Tise faktisk fungerer som sirkulær forretningsmodell

Veldig mange fysiske produkter har lengere levealder enn et
par år. Grunnen til at Tise fungerer så godt som en sirkulær forretningsmodell
er fordi det gjør brukthandel til noe morsomt, inspirerende og ikke minst trendy.
I tillegg til dette er appen designet på en interaktiv måte som minner om
Instagram, og for mange er det en like naturlig app å laste ned som både
Instagram, Snapchat og Facebook. På denne måten fungerer Tise også som et
sosialt nettverk der du kan følge venner og kjendiser, der du kan like,
inspirere og bli inspirert av dine favoritter.

Tise har på mange måter tilrettelagt for er optimalt bruktmarked
i Norge, og har vært store bidragsytere til å forlenge produkters livssyklus.
Brukhandel har rett og slett blitt både lettvint og ikke minst gøy.

Fordelene sirkulær økonomi bærer med seg

Ved å anvende tjenester med sirkulære forretningsmodeller
kan man være med på å senke klimautslippene og skape en grønnere fremtid. I det
foregående innlegget skrev jeg mye om hvordan produksjon er skadende for miljøet
og ressurskravet bak selve produksjonen er mye større enn de fleste skulle
trodd og utfallet kan være ekstremt. Et av de verre eksemplene er Aralsjøen.  

På 1960-tallet lå denne sjøen innenfor sovjetiske grenser og de bestemte seg for å bruke vannet til bomull og andre produksjoner. 30 år senere var sjøen halvert i størrelse og Aral sjøen var ikke akkurat en liten dam.  Dette er en innsjø som var 188 ganger større en Mjøsa og fjerde størst på verdensbasis.

Bilde hentet fra:
https://no.wikipedia.org/wiki/Aralsj%C3%B8en

Jeg mener ikke at hele Middelhavet kommer til å forsvinne hvis vi ikke reduserer ressursbruken, men det er lurt å tenke over konsekvensene produksjon skaper. Selskaper må ta fatt i den sirkulær økonomien for de har som oss forbrukere også et miljøansvar. Denne forretningsmodellen er svært sentral for det grønne skiftet.

kilder:

https://www.dagsavisen.no/debatt/veien-fremover-gar-i-sirkel-1.679583

https://www.nrk.no/urix/aralsjoen-nesten-forsvunnet-1.11960579

https://arim.no/meldingar/2015/%C3%A5rsmelding/strategi-og-utvikling/%C3%A5rim—ein-del-av-den-sirkul%C3%A6re-%C3%B8konomien

https://medium.com/sprintconsulting/sirkul%C3%A6re-forretningsmodeller-hvordan-skape-b%C3%A5de-b%C3%A6rekraftig-og-l%C3%B8nnsom-innovasjon-d71f62dfbba