dig2100admin april 16, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Tobias Hermansens blogghttps://www.tobiashermansen.no
Mine tanker knyttet til digital markedsføringFri, 16 Apr 2021 13:54:23 +0000nb-NO
hourly
1 https://wordpress.org/?v=5.7.1https://www.tobiashermansen.no/wp-content/uploads/2021/03/cropped-cropped-LogoMakr-5zYMjB-e1616599342866-32×32.pngTobias Hermansens blogghttps://www.tobiashermansen.no
3232Et dypdykk i nettbutikken til Elkjøphttps://www.tobiashermansen.no/et-dypdykk-i-nettbutikken-til-elkjop/
https://www.tobiashermansen.no/et-dypdykk-i-nettbutikken-til-elkjop/#respondFri, 16 Apr 2021 13:49:32 +0000https://www.tobiashermansen.no/?p=251Visste du at 100 millisekunder kostet Amazon nærmere 250 millioner dollar i 2009? Helt utrolig å tenke på, men det understreker kun viktigheten av å ha en nettbutikk som fungerer godt. Jeg har brukt noen timer på å se på hvordan Elkjøp sin nettbutikk leverer.

Jeg vil basere analysen på ti kriterier, som Even Ødegård har skrevet litt mer om her, og jeg vil gi et terningkast for hvordan Elkjøp.no gjør det for hvert av kriteriene. La oss ta en titt på hvordan en av Norges største på elektronikk har satt opp sin nettbutikk!

Førsteinntrykk

Å få kunden til å bli værende på nettbutikken krever et godt førsteinntrykk, og vi vil at det første kunden ser skal svare på tre enkle spørsmål:

  • Har jeg kommet til riktig sted?
  • Hva kan jeg gjøre her?
  • Hvorfor skal jeg gjøre det her?

Hvis kunden kan svare på disse innen fem sekunder, så har nettbutikken godt førsteinntrykk.

Skjermbilde

Når jeg går inn på elkjop.no, så blir jeg møtt med mye informasjon på den første siden. Jeg ser tydelig at jeg har kommet til riktig sted med tanke på logoen som er godt plassert øverst til venstre. Til venstre er det en god oversikt over de ulike kategoriene innen elektronikk, noe som forteller meg at dette er det jeg hovedsakelige kan kjøpe her. Videre får jeg informert om at de leverer hjem samme dag i Oslo-området, noe som kan være avgjørende for at jeg velger Elkjøp. I tillegg tilbyr de live-shopping hjelp, noe som kan være svært nyttig for eldre, og det er ulike tilbud på siden. Tilbudene er synlige, og ettersom Elkjøp driver i en veldig prisbasert bransje, kommer det tydelig frem hvor mye jeg som kunde sparer på det. Førsteinntrykket svarer på spørsmålene, men jeg syns estetikken er ofret for å få mye info inn på samme side.

Terningkast 5

Synlighet

Hvor synlig er nettbutikken og de produktene som tilbys? Dette er svært essensielt for å drive trafikk til siden sin. Produkter som handles mest på nett er i stor grad homogene, jeg får den samme telefonen flere steder, men hvilken nettbutikk som kommer øverst i google-søket kan være svært avgjørende for hvor jeg kjøper den. For å skjønne hvor viktig det er å være øverst, kan du lese denne artikkelen, som viser at den som kommer opp øverst får 42% av trafikken. 

Skjermbilde

Dette handler om Search Engine Optimizing (SEO) og Search Engine Marketing (SEM), og ønsker du litt mer info om dette kan du lese om det her

Både på organisk og betalt søk ligger Elkjøp øverst. Det er noen raske linker til kampanjevarene denne uken, og jeg kan lett klikke meg raskt inn for å finne en fysisk butikk i nærheten. Dette er en fin oversikt når man bare googler «Elkjøp».

Videre er det interessant å se på forskjellige søkeord, der Elkjøp burde være å se:

  • Tilfeldig vare (vaskemaskin), Elkjøp kommer opp først i organisk søk, og de har også tre av de fem produktene som vises. Veldig bra synlighet
  • Tilfeldig vare (Macbook Pro), Elkjøp har andreplass blant annonsene, og er også nummer 2 i det organiske søket. Produkter vises også
  • Tilfeldig søkeord (hvitevarer), Elkjøp kommer opp først i det organiske søket, men ingen produkter.
  • Populært produkt (TV), Elkjøp kommer opp som nummer to i det organiske søket, og det vises én TV som de tilbyr.

Elkjøp er ekstremt godt synlig i søkemotoren Google. De har gode beskrivelser, relevante produkter dukker opp og helheten ser bra ut.

Terningkast 6

Brukervennlighet

Best beskrivende for hvordan brukervennligheten skal være kom Karl Philip Lund med i en episode av Markedsføringspodden. «Dårlig brukervennlighet er som en dårlig vits, hvis du må forklare den er den ikke bra». Det skal være enkelt å bruke nettsiden, hvis ikke risikerer man at kunden går til en konkurrent som er lettere å handle i.

Nettleser for datamaskin:

Skjermvideo
Skjermbilde

Det første jeg så på var menyen på venstre side av nettbutikken. Denne er svært konkret og bringer meg akkurat dit jeg ønsker. Det er mange kategorier og underkategorier som er spesifikke. Når jeg først er inne på en kategori gir den meg innstillinger til søket som passer akkurat det type produkt jeg skal ha. For hver endring jeg gjør så søker den på nytt, noe som gjør prosessen litt tregere. Kanskje ha en knapp man trykker på etter at man har valgt hvilke merker osv. man ønsker, for å slippe at det tar så lang tid.

Søkefunksjonen er svært funksjonell ettersom den gir gode forslag etter hvert som jeg skriver et søk. Det som derimot ikke er så positivt er når jeg skrev en skrivefeil. Jeg skulle søke opp «iphone», men skrev «iphoine». Dette ga meg et helt annet resultat enn jeg ville, og endte opp med å se på deksler til den telefonen jeg skulle kjøpe.

Nettleser mobil:

Nettbutikken fungerer utmerket på mobil. Det flyter godt, og estetikken er ivaretatt. I tillegg er det veldig lett å finne frem, men det samme problemet med filtreringen av produkter oppstår. Det tar unødvendig tid at siden lastes inn på hver gang jeg huker av for et nytt merke. Selv om det er flott av live-shopping-hjelp og chattefunksjonen dukker opp veldig lett tilgjengelig, så kan de være litt i veien, og ta litt vel mye plass nederst på siden.

Terningkast 5

Kjøpsprosessen

Denne prosessen burde være så enkel og problemfri som mulig. Jo raskere kunden kan gå fra å ha bestemt seg for å kjøpe et produkt, til å ha betalt, jo bedre. Det er også greit for kunden å føle at de er i kontakt med en seriøs nettbutikk, og dermed kan benyttelse av logoer fra Visa, Vipps og Mastercard hjelp på dette. Jeg skal nå gå gjennom kjøpsprosessen hos Elkjøp:

Skjermbilde

Med en gang jeg legger et produkt i handlekurven får jeg valgmuligheten om jeg vil fortsette å handle eller fortsette til handlekurven. 

Velger jeg å trykke meg videre, altså til handlekurven, blir jeg raskt tatt videre, og heller ikke i en ny fane. Siden som nå vises, er svært oversiktlig og lett å forstå. På høyre side kan jeg se en oversikt over hva jeg har i handlevognen, og jeg kan lett øke antallet på varen jeg skal ha om det er ønskelig. 

Skjermbilde

Øverst på siden legger jeg inn mitt mobilnummer, og ut ifra det henter Elkjøp min adresse. Dette kan jo oppleves som litt ekkelt at de kan hente det ut slik, men det gjør kjøpsprosessen ekstremt lettvint. Videre må du kun legge inn mailen din.

Skjermbilde

Så velger du sted for levering, eller om du vil hente den selv ved en foreslått Elkjøpbutikk som er nærmest deg. Deretter er det bare å velge betalingsmetode, og her ser vi de kjente logoene som betrygger oss om at dette er en sikker transaksjon.

Skjermbilde

Oppsummert syns jeg denne kjøpsprosessen var ekstremt enkel, og en av de beste jeg har brukt selv. Ikke måtte jeg bruke til på å velge om jeg ville lage konto eller betale som gjest. Adressen min ble automatisk lagt til, og det eneste som ville tatt litt tid var å legge inn kortinfo. I tillegg svært oversiktlig.

Terningkast 6

Hastighet

Den tiden det tar å laste inn nettbutikken kan være veldig avgjørende for konverteringsraten, og det viser seg at for hvert sekund som innlastingen forsinkes så faller denne med 7 %. Og her kommer vi til hva Amazon fant ut 100ms forsinkelse kostet dem 1 % i salg. Én prosent virker kanskje ikke mye, men for Amazon var det 250 millioner dollar i 2009.

Så for å sjekke Elkjop.no sin hastighet benyttet jeg meg av samme verktøy som Even Ødegård, nemlig Google PageSpeed Insights tool. Her kan vi sjekke innlastningstiden for nettsiden både for mobil og datamaskin.

Som vi ser, så er innlastningstiden for begge nettbutikker god, spesielt på datamaskin, og dette stemmer også med inntrykket jeg hadde tidligere. Den var litt dårligere på mobil, noe som overrasket meg, men her kan du se hvilke muligheter Elkjøp har for å redusere tiden:

Skjermbilde

«Eliminer ressurser som blokkerer gjengivelse» kan gi en besparelse på ett og et halvt sekund. Her ligger det en mulighet for Elkjøp til å forbedre opplevelsen.

Ettersom det er svært viktig å vite hva konkurrentene gjør, valgte jeg å kjapt sette opp en sammenligning mellom Elkjøp og POWER. Dette gjorde jeg på WebPageTest, der de kan sete opp en sammenligning mellom to nettsider. 

Hentet fra https://www.webpagetest.org/

Som vi ser, så er Elkjøp ganske betraktelig raskere enn POWER, og det er et veldig godt tegn. Likevel er det viktig å ikke være for fornøyd med seg selv, og det er forbedringspotensial ved innlastningen på mobil for Elkjøp. 

Terningkast 5

Kundetilfredshet

Å vise frem kunder som har kjøpt produktet tidligere kan være fint både for kunden og bedriften selv. Kunden får vite om eventuelle problemer med produktet, eller for så vidt positive aspekter, og bedriften får frontet at det er flere som liker dette produktet. På Elkjøp sine sider er det lett å finne frem til anmeldelser fra kundene ved å trykke på stjernene som vises tydelig. Den bringer deg ned på siden, men skulle man prøve å finne frem uten å trykke på stjernene var det litt mer tungvint å finne frem. Igjen, er estetikken ofret litt, men ellers en svært funksjonell måte å fremstille kundetilfredsheten på.

Terningkast 5

Trygghet

Jeg har nevnt trygghet litt tidligere angående kjøpsprosessen, og at dette gjør at kundene føler seg sikrere på å gjøre et kjøp.

En ting jeg legger merke til ved nettbutikken til Elkjøp er at det ikke er noe lett tilgjengelig info rundt angrerett og åpent kjøp. Hvis jeg er inne på et produkt kunne det vært fint å få vite med en gang at jeg har muligheten til å returnere. På Elkjøp sine sider må jeg helt nederst på siden for å finne denne informasjonen. Noe som betyr at jeg aktivt må oppsøke den. 

Skjermbilde

Dette er ikke noe informasjon som trenger å ta stor plass, og en liten link videre til informasjonen jeg fant på bunden av siden hadde vært fint å ha tilgjengelig rundt den andre informasjonen om produktet.

Terningkast 3

Kundekommunikasjon

Skjermbilde

Dette handler om å bygge et forhold til kundene dine, og vise at du er tilgjengelig. Dette gjør Elkjøp veldig bra gjennom å ha en svært aktiv Facebook-side og i tillegg har de flere Instagram-sider. Her har de differensiert og har for eksempel en egen for «gaming», og i tillegg har de lokale kontoer for butikkene som gjør at kunder kan følge den lokale butikken sin.

Dette er veldig bra av Elkjøp, og de viser at de er tilgjengelig og vil komme i kontakt med kundene sine. I tillegg har de gode funksjoner på nettsiden sin med live-shopping og chattefunksjon som er lett tilgjengelig. Det gjør det lett å kommunisere med de. 

Terningkast 6

Priser og utmerkelser

Det å løfte frem utmerkelser man har fått kan være med på å skape en trygghet for kunden om har bedriften for eksempel er bærekraftig. Etter å har googlet «Elkjøp priser og utmerkelser» fikk jeg opp en liste over utmerkelser de har fått tidligere. Denne har ikke vært oppdatert siden 2014, hvis ikke de har vunnet noe siden 2014. Det ville jo vært svært skuffende i så fall.

I tillegg så viser de til flere sider med bærekraft, og noe de kaller Elkjøpfondet. Dette er svært positive ting, men igjen måtte jeg lete etter det, og fant det nederst på nettsiden. Å løfte frem disse kvaliteten ved bedriften kan være en idé, men igjen, så er Elkjøp i en prisdrevet bransje der gjennomsnittskunden kun ser på pris. 

Terningkast 4

Konsept og strategi

Man hører ofte om at det ekstremt viktig med en rød tråd gjennom organisasjonen. Dette handler om at man må ha en klar strategi, også må det jobbes mot dette gjennom hele organisasjonen. 

Kan for eksempel hente ut et sitat fra Karl Philip Lund sin artikkel om strategi, «Velg en generell retning og implementer som et helvete!».

På Elkjøp sine nettsider står det at deres visjon er å «gi alle tilgang til teknologiens fantastiske verden». Dette støttes veldig godt opp av Elkjøpfondet, som sikter på å gi barn i vanskeligstilte familier tilgang til teknologi. Et veldig godt initiativ. Hvis jeg skulle hatt et ønske hadde det vært å løfte frem dette initiativet enda mer, og i tillegg kanskje fokusere ut mot andre deler av verden. Teknologi er tross alt verdens sterkeste demokratiserende kraft.

Terningkast 5

Summering

Totalt sett er nettbutikken til Elkjøp veldig god. På det tekniske er det svært lite å trekke ned for, og nettsiden fungerer ekstremt godt. Litt forbedringspotensial på det å skape trygghet hos kunden, men i det store bildet er Elkjøp så stort at vi som kunder kan være trygge på de. Jeg ble spesielt imponert over hvor aktive de er på sosiale medier og hvor lettvint kjøpsprosessen deres var.

Hva tenker du? Jeg vil veldig gjerne høre 🙂

Kilder:

  • Forside bildet hentet fra Fauxels via Pexels
  • https://www.webpagetest.org/
  • https://www.elkjop.no/
  • https://evenodegard.com/
  • https://inevo.no/blogg/hvordan-vurdere-din-nettbutikk/
  • https://www.gigaspaces.com/blog/amazon-found-every-100ms-of-latency-cost-them-1-in-sales
  • https://www.impactplus.com/blog/important-top-listing-google
  • https://developers.google.com/speed/pagespeed/insights/
  • https://www.elkjop.no/cms/om-elkjop-utmerkelser/utmerkelser-vi-er-stolte-av/
  • https://www.elkjop.no/cms/vare-verdier/vare-verdier/
  • https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wEBoG/snart-maa-vi-dele
  • https://inevo.no/strategi/
  • https://www.linkedin.com/in/philiplund/
  • https://www.sempro.no/nyheter/seo-sem
  • https://markedsforingspodden.no

]]>https://www.tobiashermansen.no/et-dypdykk-i-nettbutikken-til-elkjop/feed/0Hvordan vi lærer best – fem tips for deg som vil lærehttps://www.tobiashermansen.no/hvordan-vi-laerer-best-fem-tips-for-deg-som-vil-laere/
https://www.tobiashermansen.no/hvordan-vi-laerer-best-fem-tips-for-deg-som-vil-laere/#respondTue, 13 Apr 2021 17:51:51 +0000https://www.tobiashermansen.no/?p=244Kristoffer Myklebust og jeg er langt utenfor komfortsonen, og har laget en video som forteller litt om hvordan vi lærer best. Det er bare å takke Karl Philip Lund for at vi blir pushet ut i det.

Legg gjerne igjen en kommentar om du har andre tips vi burde vurdere. Og sjekk ut bloggen til min medstudent, Kristoffer Myklebust.

Forsidebildet er hentet fra Christina Morillo via Pexels

]]>https://www.tobiashermansen.no/hvordan-vi-laerer-best-fem-tips-for-deg-som-vil-laere/feed/0Hvor viktig er et godt nettverk?https://www.tobiashermansen.no/hvor-viktig-er-et-godt-nettverk/
https://www.tobiashermansen.no/hvor-viktig-er-et-godt-nettverk/#respondMon, 12 Apr 2021 17:51:08 +0000https://www.tobiashermansen.no/?p=219Sliter du med å forstå hvorfor så mange i næringslivet er så aktive på LinkedIn? Lurer du på hvorfor det hele tiden snakkes om at nettverk er det viktigste du kan bygge? I så fall anbefaler jeg at du benytter de neste fem minuttene til å lese mine erfaringer rundt dette.

Har jeg bygd nettverk over lang tid?

Bilde av Nappy via Pexels

Svaret på dette er et ganske stort nei, og for å være helt ærlig så er dette noe jeg har neglisjert frem til nå. Forståelsen av hvor viktig dette er har virkelig slått inn over meg, og dette ved hjelp av First Round sitt fremragende kurs. Gratiskurset fører deg gjennom åtte forskjellige moduler der du lærer å bygge det profesjonelle nettverket, samt finne deg en mentor. Jeg vil videre gå igjennom de forskjellige modulene og videreformidle budskapet i disse, samtidig som jeg forteller litt om mine tanker rundt dette.

Det hele startet med at vi gjennom skolen ble anbefalt å ta kurset «Networking basics», og jeg tok fatt på kurset med helt middels forventninger. Har alltid tenkt på dette med å bygge nettverk som noe litt svulstig som personer i næringslivet bruker unødvendig energi på. Jeg skal ikke avsløre slutten helt for dere, men det kanhende jeg har endret mening. 

Men nok snakk om meg, la oss heller se litt på de viktigste momentene kurset har å by på. 

Din profesjonelle identitet

Dette er et svært interessant moment som jeg ikke har tenkt over tidligere, og jeg ville slitt hvis jeg skulle fortalt hva min identitet er. Grunnen til dette er at jeg, og sikkert veldig mange andre, tilpasser seg og er forskjellige personligheter ut ifra hvem man snakker med. Er jeg med venner kan jeg være helt useriøs, men snakker jeg med profesjonelle eller foreldre til venner er jeg helt rolig og høflig. 

Akkurat dette er kvaliteter som kurset anbefaler at man dyrker for at den eventuelle motparten, mentoren eller en profesjonell, skal få et bedre inntrykk. Det trekkes spesielt frem fem attributter det vil være nyttig å bruke:

  • Empati
  • Nysgjerrighet
  • Takknemlighet
  • Relevans
  • Respekt

For meg virker det åpenbart at dette er måten å oppføre seg på når man snakker med en profesjonell som virkelig tar seg tid til å prate med deg. Første modul ga meg dermed ikke noe mer enn bekreftelse på hvordan man skal te seg når man vil lære av andre. 

Finne mentor og profesjonelle via LinkedIn

Dagens samfunn gir oss i større grad mulighetene til å linke med personer vi ikke kjenner, gjennom sosiale medier, og da i størst grad LinkedIn. Her kan vi kontakte personer vi syns er interessante, og opprette søk som i retur gir oss personer som passer våre interesser og tilhørighet. Her nevner kurset tre måter dette kan gjøres på:

  • Perfect overlap – dette er personer som går på samme skole, jobber i det samme firma som deg eller kanskje innenfor den samme industrien, som du identifiserer deg med.
  • Great overlap – dette er samme personer som i perfekt overlapp, men du identifiserer deg ikke med dem, derfor ikke en helt perfekt overlapp
  • Similarities – dere jobber kanskje i samme firma, eller så er det en person du identifiserer deg med i et annet firma som du finner interessant

Hvis du selv tar kurset, kan du selv se hvordan du kan bygge opp et slik søk i praksis. Ved å bruke denne modellen så sikrer du at kontaktene du knytter er relevante.

Effektive LinkedIn meldinger

De mest effektive meldingene på LinkedIn, svarer på tre enkle spørsmål. «Who, why and what». Hvem er det du er, hvorfor kontakter du akkurat denne personen og hva er det du lurer på. Hvis du holder deg til de enkle svarene der, så holder du meldingen kort og konkret, og det blir lettere for mottakeren å forstå hvorfor du har kontaktet akkurat hen. Eksempel på dette kan være:

Etter at du har sikret innholdet i meldingen må du alltid huske å dobbeltsjekke for skrivefeil eller andre detaljer som er viktige.

Koordinere en samtale effektivt

Hvis du har klart å opprette en kontakt med en profesjonell du syns er interessant, eller en mentor, er det svært viktig at du klarer å vise denne personen at du ikke er redd for å ta initiativet eller være engasjert. Mest sannsynlig vil mentoren eller den profesjonelle ha mye å gjøre, og det er nettopp derfor man må være effektiv i sin kommunikasjon. Sett et klart tidspunkt for samtalen, og i hvilken kanal denne skal gå, samt være tilpasningsdyktig for når samtalen skal finne sted. Når dette er avtalt, er det viktig å være på tærne og sende en invitasjon for å spikre avtalen. Der er du klar og tydelig, og viser at du ikke er redd for å ta initiativet i kommunikasjonen.

Bilde av Tirachard Kumtanom via Pexels

Hvordan navigere seg gjennom en samtale?

I en samtale, går man gjennom ulike faser, og det er viktig å bli kjent med disse fasene slik at man lett kan navigere seg gjennom dem. En samtale vil nesten alltid starte med innledende kontakt. Vanlige spørsmål som hvordan det går osv., ikke noe spesielt. Over i neste fase av samtalen handler det om å introdusere deg selv. Få denne mentoren, eller profesjonelle, til å huske deg. Etter dette må du få frem de spørsmålene du virkelig ønsker å få svar på. Disse må være relevant til personen som mottar disse, eller så blir det meningsløst. Ta lærdom av samtalene dine, slik kan du forbedre samtalene for hver gang.

Din historie 

Dette handler ikke om din livshistorie, men din relevante historie. Mentoren din bryr seg mest sannsynlig ikke om du spilte håndball frem til du var 15 år. Skill ut det viktigste, og kurset gir oss disse elementene som kan være nyttige:

  • Hvem er du?
  • Hvilke ferdigheter innehar du, og har du noen relevante interesser?
  • Din profesjonelle vekst?
  • Hvor i vekstfasen er du?
  • Hva ønsker du å få ut av samtalen?

Forberedelser er alt

I vår første forelesning sa Karl Philip Lund; møt forbedret, da har du ofte en fordel. Og dette er svært viktig før din samtale med mentoren, og spørsmålene dine burde være bygget på research du har gjort på mentoren. Hvilken historie har mentoren, eller firmaet/bransjen? Hvordan ser arbeidshverdagen deres ut? Spesielle konkurrenter i markedet, og hvordan man differensierer seg fra disse. Hvis man klarer å treffe godt med disse spørsmålene, vil læringsutbyttet være enormt mye større enn hvis man ikke forbedrete seg til samtalen.

De gode relasjonene

Etter å ha gått gjennom alle disse stegene, og lært hvordan man kontakter profesjonelle / potensielle mentorer, òg hvordan holde en konkret samtale med disse, så handler det om å bygge langvarige relasjoner. Dette gjør man ved å opprettholde kontakten og la den profesjonelle / mentoren vite hvor mye denne samtalen betydde for deg. Slik bygger du også en verdi for mentoren selv. Hvis man får en god relasjon kan dette være en brobygger til andre som den profesjonelle / mentoren jobber med eller kjenner.

Min mentor

Det var mens jeg tok kurset at jeg kontaktet det som skulle vise seg å bli min mentor. Etter å ha utforsket fordelene det gir å ha en mentor, kastet jeg meg over telefonen og slo jeg på tråden til min tidligere nabo. Birgitte Brubakken. Med utdannelse fra USA og Norge innen finans og administrasjon, og senere erfaring som økonomiansvarlig i Toyota og som leder financial controlling i Bane NOR, virket det som en flott mentor å ha. Det passet også godt at jeg tidligere har hatt kontakt med henne, og snakket om videre utdanning og økonomi for øvrig. Hun vil være et godt startpunkt for å bygge gode relasjoner, og jeg ser frem til å kontakte masse ukjente mennesker for å spørre om råd og spørsmål. 

Bilde Chivazol via Pexels

Nettverk? Hvorfor det?

Kurset fikk meg til å tenke. Burde jeg startet tidligere? Og svaret her er jo åpenbart ja. Å skjønne hvor viktig et nettverk er nok det viktigste jeg har innsett i hele min tid på Høyskolen Kristiania. Etter å ha hatt LinkedIn i noen uker, merker jeg allerede nyttigheten av å kommunisere og diskutere med medstudenter og forelesere. Jeg kan på det varmeste anbefale at du også starter så fort som mulig!

Kildeliste:

]]>https://www.tobiashermansen.no/hvor-viktig-er-et-godt-nettverk/feed/0Er OKR noe for helsevesenet? – litt mer om de negative sidenehttps://www.tobiashermansen.no/er-okr-noe-for-helsevesenet-litt-mer-om-de-negative-sidene-ved-okr/
https://www.tobiashermansen.no/er-okr-noe-for-helsevesenet-litt-mer-om-de-negative-sidene-ved-okr/#commentsWed, 07 Apr 2021 15:05:33 +0000https://www.tobiashermansen.no/?p=164Objective, Key Results, styringssettet som har hjulpet så mange bedrifter med å kontinuerlig vokse i et markedsklima som stadig endrer seg, men er dette noe statelige organer, hovedsakelig helsevesenet, burde vurdere? Hva er egentlig de negative sidene ved dette styringssettet? 

Bilde lånt av EVG Culture vis Pexels

Lurer du på hva OKR er? Les bloggen til min medstudent Maja, som forklarer alt du trenger å vite. 

I forbindelse med Karl Philip Lund sin flotte artikkel om OKR, tar jeg for meg et undertema innenfor dette styringssettet. Jeg vil i hovedsak fokusere på hvordan helsevesenet passer inn i denne måten å styre på, og samtidig se litt mer på de negative sidene ved dette styringssettet som virker å være som magi for så mange mennesker og bedrifter. Til og med den verdenskjente artisten Bono!

Dagens situasjon

For å skjønne hvordan vi kan bruke OKR i helsevesenet, må vi først se på hvordan det styres i dag. Slik sektoren for sykehusene er organisert i dag, så drives de som helseforetak. Assossiasjonene til ordet butikk er klare, og man styrer på en målbar parameter om sykehuset går i pluss, eller i de fleste tilfeller, hvor mye i underskudd. Også kan man jo spørre seg, er det så viktig om sykehusene går med underskudd? Det viktigste er vel tross alt å hjelpe mennesker, og sikre at alle og enhver får riktig behandling. Og dette var tilfelle før helsereformen, der man innførte klarere rammer gjennom New Public Management. Her vil man essensielt prøve å utnytte ressursene på en nyttig måte.

Dette vises også i måten helseforetakene finansieres gjennom. Rammefinansiering er isolert sett en god måte å finansiere på, men innsatsfinansiering blir mindre musikalsk når man snakker om behandling av mennesker. Ettersom man får stykkpris for helsemessige aksjoner stiller det seg et definisjonsspørsmål i tvilsomme tilfeller for hvilken behandling som er best for foretaket. Enkelte aksjoner finansierer mer penger enn andre. Via Tore Sagens Podcast kan du høre mer om hvordan helsesektoren er organisert.

Feilaktig mål

Problemet ligger i det at de målene som omsorgstjenesten i dag benytter seg av, som du kan lese her, ikke har noen sammenheng med det som tydeligvis er et svært viktig element av det å drive et helseforetak, nemlig økonomi. Det de ønsker er å sette pasienten i sentrum, og hvilke tiltak som skal gjøre dette nevnes også. Tiltakene er ikke konkrete nok. Dermed må vi se på, hvordan kan vi benytte OKR som et styringssett istedenfor at målene vi setter oss ikke er konkrete nok, tidfestet nok eller forteller oss hvordan vi skal komme dit.

Hvis de overordnede målene som settes av Helse- og omsorgsdepartementet ikke samsvarer med det som er viktig for direktørene i helseforetakene, jobber ikke organisasjonene sammen som en helhet. For departementet er det viktig at pasienten blir sett og får den beste behandlingen. For direktøren av helseforetaket er det viktigste å ikke gå for mye i underskudd. 

Et eksempel på et objective kan være; øke effektiviteten og bedre behandlingen gjennom bruk av nyere teknologi. Dermed kan vi sette ned noen eksempler på key results;

  • Tren opp alle ansatte til bruk av den nye teknologien innen en bestemt tid
  • Invester XX kr i den teknologiske infrastrukturen innen periodens slutt
  • Bruk X % mer tid på å ringe tidligere pasienter for å høre deres opplevelse rundt behandlingen.

Dette er tre konkrete key results som er klart knyttet opp mot det vi vil, the objective. I tillegg så tilfredsstiller det både ønskene til departementet og direktørene av foretakene. 

Et annet eksempel kan være; bedre pasientens opplevelse av helsevesenet. Key results;

  • Reduser den gjennomsnittlige ventetiden med X %.
  • Alltid ha flere ansatte enn pasienter på jobb, for å dekke det nødvendige behovet
  • Sende ut en kundeundersøkelse for å vite hva pasienten selv ønsker å forbedre

Gjennom å benytte seg av OKR kan helseforetakene sette tydelige objectives, der man i key results setter klare rammer for hvordan man skal komme dit. Hvor mye penger vi skal bruke på det og det, for å nå akkurat det målet. Hvordan skal vi få pasienten til å ha en bedre opplevelse? Jo, vi gjør dette og dette, slik at vi går i den retningen. Istedenfor å si at man skal bruke teknologi for å komme dit man vil, så setter man ned hvor mye man skal investere i teknologien og hvordan man skal lære opp de ansatte til å utnytte den teknologien best mulig.

Bilde lånt fra Fauxels via Pexels

Kan oppstå problemer

I tillegg for å sette OKRs for hele foretaket, kan man også sette klare OKRs i de forskjellige mindre avdelingene. Det er likevel her ett av noen få negative sider ved OKR kan oppstå. Når alle de mindre avdelingene skal sette opp egne OKRs så kan det helhetlige bildet forsvinne. For eksempel hvis blodprøveavdelingen vil øke effektiviteten og KR1 er å redusere gjennomsnittstiden med 10 %, så legger det press på de som skal ta blodprøver. Da forsvinner det overordnede målet om at pasienten er i sentrum. Som et eksempel bare.

Et annet problem som også hører inn under det at mange avdelinger selv setter egne OKRs, er at ressursbruken kan bli et problem. Hvis alle ansatte i en avdeling skal læres opp i noe, hvordan påvirker det andre avdelinger? Hvis en avdeling vil investere en betydelig mengde i enkelte aspekter av den daglige driften, hvordan passer det inn under den totale ressurspakken foretaket har som en helhet? Man må kontinuerlig følge opp hva de enkelte avdelingene vil, og kommunisere på en slik måte at alle skjønner hvordan sluttproduktet skal se ut.

Om man er enig i at helseforetakene skal drives etter så klare mål, og kanskje litt for økonomisk basert, kan man være uenig i. Det som derimot ikke burde bestrides er at OKR burde være det styringssettet som får de til det endelige målet. 

Kildeliste:

]]>https://www.tobiashermansen.no/er-okr-noe-for-helsevesenet-litt-mer-om-de-negative-sidene-ved-okr/feed/4