celineelilleng January 30, 2019

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Begrepet transaksjonskostnader

Alle mennesker har behov for å kjøpe varer og tjenester, når det kommer til dette begrepet handler det først og fremst om økonomi. Vi mennesker har et behov for å kjøpe varer og tjenester, og dette faget «økonomi» handler om «hvordan verdier skapes og knappe ressurser fordeles i samfunn bestående av organisasjoner og enkelt individer» (Krokan 2013, 68). Vi har et velferdssamfunn i dag hvor behovet for produkter og tjenester er stor, og måten vi finner ut av dette er noe jeg skal gå nærmere inn på.

Når det er snakk om transaksjonskostnader så vil det bli beskrevet som ressursene og tiden vi bruker på å finne frem til det riktige valgte produktet vi ønsker. Et eksempel på dette kan være hvis man skal kjøpe et par sko, da er det veldig mange valgmuligheter, og ulike modeller. Når man skal finne frem til det sko-paret man ønsker så finner man ikke disse på kun et sted, da må man lete og samle inn informasjon. Vi bruker altså tid og ressurser, kanskje til og med kostnader på å finne frem til produktet. Disse stegene i denne prosessen er en del av det vi gjør blir kalt for transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader er et begrep som ble først beskrevet av økonomer på 1950 tallet, ble mest kjent gjennom Oliver Williamsons (1981). Som har tatt mange av sine ideer fra den vel kjente nobelprisvinneren Ronald Coases (1937).

6 typer transaksjonskostnader 

Disse seks stegene har en innvirkning på transaksjonskostnadene våres, og som kan påvirke valgene og beslutningene vi tar:

  1. Søkekost – Hva er mulighetene?
  2. Informasjonskostnader – Hva gjør de?
  3. Forhandlingskostnader – Hva koster det?
  4. Vurderings-/beslutningskostnader – Hvordan kan jeg bestemme meg?
  5. Evalueringskostnader – Fikk jeg det jeg bestilte?
  6. Tvangskostnader – Hvordan kan jeg få igjen pengene?

Bildet tatt fra: https://en.wikipedia.org/wiki/HTTPS#/media/File:Internet2.jpg

Ny og enklere måte å finne frem til produkter på

I nyere tider er denne prosessen blitt forenklet og det senker de ulike transaksjonskostnadene. Nå har den digitale utviklingen hjulpet oss med å kunne finne frem til produkter på en mye enklere måte. Netthandel har økt i stor grad de siste årene, og det er ulike nettsider som samler informasjonen vi trenger på ett og samme sted. Et eksempel på dette er Google.no, nesten alle tar i bruk denne søketjenesten når de er på utkikk etter de billigste og beste produktene. Her får de opp ulike nettsider med flere alternativ, og de bruker annonser som er spesifisert mot det forbrukeren er på utkikk etter. Det finnes også nettsider som samler de ulike prisene på samme sted og sammenligner de beste prisene opp mot hverandre, dette er for eksempel Prisjakt.no. Dette har da ført til at måten vi samler informasjon, finner frem til produkter, sammenligner priser og tar vår beslutning på i forhold til produktet er blitt forenklet. Det at digital markedsføring og Big data er kommet inn i bildet gjør slik at markedsførerne lettere kan finne frem til oss som kunder og vite våres behov før vi en gang vet det selv.

 

 

Kilder:

Krokan, Arne. (2013. s. 68-73) Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo, cappelen dam.