patrickhem januar 22, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om transaksjonskostnader og knytte dem opp til en plattformtjenesten. Plattformtjenesten jeg velger å ta for meg er ruter, som er en plattform hvor du både kan kjøpe billett til din neste reise med selskapet, eller planlegge en reise. Ruter er et offentlig selskap som er ansvarlig for kollektivtransporten i Oslo og Akershus. Kundegruppen til Ruter er stor, stort sett hele befolkningen benytter seg av kollektivtilbudet. En ting som er litt kult med kundegruppene til ruter, er at det er rabatterte tilbud til honnør, ungdom og studenter, som ofte er de kundegruppene som bruker tjenesten mest får betalt litt mindre. Ruter selv eier ikke selve transportmidlene som blir brukt, men det er ulike andre tjenesteytere, som sporveien, Nettbuss, Unibuss og diverse andre selskap.

I boka «Nettverksøkonomi», skrevet av Arne krokan, nevnes det at transaksjonskostnader består av seks steg. Søkekostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader, forhandlingskostnader, tvangskostnader og informasjonskostnader er disse seks forskjellige transaksjonskostnader. Det står skrevet mer konkret om hvert eneste steg i denne boka, og hvis dette er noe som interesserer deg vil jeg virkelig anbefale denne boka. Jeg skal forklare litt kort hva disse kostnadene handler om.

Søkekostnader er de ressursene selskapet bruker på å finne frem til de alle eller de mest aktuelle kostnadene. Dette er da ressursene ruter da kan for eksempel bruke på å finne frem til hvilke selskap de vil ha til å kjøre de ulike transportmidlene. Forhandlingskostnader er da de ressursene som skal vise oss hvilke leveransevilkår vi må forholde oss til. Informasjonskostnader handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene. Beslutningskostnader er det som kommer i det man bestemmer seg om man skal fullføre et kjøp eller ikke. Evalueringskostnader oppstår etter varen eller tjenesten er levert, hvor det da må bli undersøkt om man er fornøyd med varen og servicen. Siste er tvangskostnader som kommer når man må bruke ressurser på å endre handelen. Her har jeg hentet hjelp til begrepne både gjennom boka til Krokan, og gjennom bacheloroppgaven jeg legger til i kildene nederst.

Hva gjør ruter for å senke transaksjonskostnadene for brukeren? Det er flere ting som her blir gjort. Appen til ruter er gratis, og utenom at du må betale for billett kan du bruke appen til å planlegge din neste reise. Dette er noe som ruter har gjort gratis, fordi det ikke koster dem noe at noen bruker denne tjenesten per gang. Ruter betaler ingenting for at kundene skal kunne planlegge reisene, og derfor kan de la kundene få dette gratis, fordi de uansett må betale for billett. Når kunden betaler for billett, så går dette til selskapet, som de igjen bruker på å forbedre kollektivtilbudet. For at Ruter skal ha muligheten til å ha en app hvor man planlegger reise, trenger de at det blir kjøpt billetter. I appen kan man også filtrere de ulike transportmidlene, som igjen fører til at det blir lettere for kunden å finne den rimeligste og kjappeste reisen.

En annen ting som er veldig spennende med ruter som app, er at det er veldig gode anbefalingsalgoritmer, som gjør det lettere for meg som forbruker å finne frem til en reise. Personlig bruker jeg denne appen nesten hver eneste dag, og hver gang jeg tar kollektiv transport. Som forbruker er jeg veldig fornøy med appen som er nå, hvor den både husker mine tidligere billetter og mine tidligere reiser. Ofte er det de samme rutene som blir brukt, og derfor tar det meg som forbruker kort tid å finne frem til kjappeste og beste reise.

https://kristiania.brage.unit.no/kristiania-xmlui/bitstream/handle/11250/2354124/BCR3100%20Bacheloroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Kappittel 5 og 10 i boka «Nettverksøkonomi» skrevet av Arne Krokan.