nadiajager februar 16, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hei! I mitt siste innlegg nevnte jeg kjapt FNs bærekraftsmål og hvilke mål Tise som bedrift velger å fokusere på. I dette innlegget skal jeg gå litt dypere på hva FNs bærekraftsmål er og hvilke av disse som er mest bransjerelevante for Tise.

FNs bærekraftsmål

Grafikk lastet ned fra fn.no

På grafikken over kan dere se oversikten over de 17 målene FN har satt seg for å «utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030» (Sitat – FN). De kaller dette en felles arbeidsplan på verden og inkluderer også 169 delmål. Dette er mindre tiltak vi må ta tak i for å nå de store målene. Hovedmålet slik vi kan kalle det er #17 – samarbeid for å nå målene.

Bærekraftsmålene er i stor grad etablert med begrepet bærekraftig utvikling i baktankene. Dette begrepet ble først presentert i Brundtlandskommisjonens sluttrapport «Vår felles framtid» i 1987. Hovedbudskapet i denne rapporten og bakgrunnen for hva bærekraftig utvikling handler om er at vi må ha en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» (Sitat – FN).

Tre dimensjoner

Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner som må tilfredsstilles for å være mulig å oppnå: klima og miljø, økonomi, og sosiale forhold. For å avgjøre om noe er bærekraftig ser man ofte sammenhengen mellom disse tre dimensjonene, da det i 2015 ble økt forståelse for at disse påvirker hverandre i stor grad. På modellen under kan dere se i hvilken dimensjon hvert av målene tilhører, med #17 på topp.

Skjermbilde tatt fra forelesning med Cecilie Staude.

Tises fokus på bærekraftsmål

I forrige innlegg nevnte jeg også hvilke av FNs bærekraftsmål Tise fokuserte på, i følge baerekraft.ungdomsbedrift.no, som er de vi ser på bildet under. Disse er alle svært relevante for en bedrift som Tise med tanke på hvilken bransje de er i, og har en sterk sammenheng med hverandre. Vi kan også se at målene de har utpekt seg dekker 2 av 3 av dimensjonene for bærekraftig utvikling; klima og miljø, og økonomi.  

Bærekraftsmål #10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. I hovedsak innebærer dette å gi de fattigste gruppene muligheter til å skape bedre levekår med tiltak som skoletilgang, helsehjelp og gode skattesystemer. Dette målet er relevant for bransjen Tise befinner seg i, i og med at store deler av klesindustrien, spesielt fast fashion, har sin produksjon i disse landene. Ved å handle fra disse kjedene støtter du og bidrar til utviklingen av dette problemet. Flere av de som jobber i tekstilindustrien i disse landene har ikke noe annet valg enn å ta slikt arbeid for å overleve – gjerne fra ung alder. Å jobbe i tekstilindustrien fører derfor ofte til at man tjener svært lite, for svært krevende arbeid, i svært uhyggelige arbeidsomgivelser – som aldri ville vært tillat i rikere land. Tise bidrar med å nå dette målet ved å gjøre gjenbrukt kult for målgruppen som ofte handler fast fashion, og det bidrar til at målgruppen også blir mer obs på produksjonen bak klærne hos de store merkevarekjedene.

Bærekraftsmål #12 går ut på å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre og har stor korrelasjon med bærekraftig utvikling. I dag forbruker vi mer enn hva som er forsvarlig, og vi hadde trengt tre og en halv jordklode dersom hele verden hadde samme forbruksmønster som oss nordmenn. Dette er relevant for Tise og bransjen de er i ved at de prøver å gjøre gjenbruk til noe morsomt og inspirerende for nordmenn, og få de til å tilegne seg en mer bærekraftig livsstil. FN sier selv at «for å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.» (Sitat – FN). Da er Tise et fint og enkelt sted å starte, for å bidra til denne utviklingen.

Bærekraftsmål #13 handler om å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem – i all hovedsak begrense klimagassutslipp. Her er tekstil- og klesindustrien en miljøversting. Produksjon av tekstil bruker store mengder vann og energi, samt tar over plass som kunne blitt brukt til matproduksjon. Du kan lese mer om dette her. Dette er svært relevant til bransjen Tise befinner seg i. Å gjøre gjenbruk til noe kult, inspirerende og morsomt kan har svært gode effekter på dette bærekraftsmålet, blant annet ved å endre livsstilen til forbrukere. Tise bidrar med en enkel plattform for oss som forbrukere til å gi våre brukte klær en ny eier, men også kjøpe brukt i stedet for å støtte denne klimaskadelige bransjen.

Skjermbilde tatt på tise.com

Bærekraftsmål #14 går ut på å bevare livet i havet og bruke havet på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, men hvordan har dette en sammenheng med Tise og bransjen deres? Hvis vi ser tilbake på bærekraftsmål #13 og blant annet klimagassutslippene klesindustrien står for ser vi sammenhengen. Høy tekstilproduksjon à store klimagassutslipp à forurensning og forgiftning i havet à livet i havet lider. Igjen blir dette relevant for Tise da de prøver å bidra med mindre utslipp fra tekstilbransjen ved å tilby en enkel måte å både selge og kjøpe brukt.

Bærekraftsmål #15 handler om livet på land, frekke bærekraftig bruk av økosystemer og stanse tap av artsmangfold. Igjen vil jeg referer tilbake til bærekraftsmål #13 i forhold til hvorfor dette er bransjerelevant for Tise. Blant annet er det stor produksjon av syntetiske stoffer med mikrofibre og mikroplastikk som fort «detter» av klærne og derfor havner i naturen. Disse er svært farlige for dyr å få i seg, og kan i verste fall føre til død. I tillegg er disse stoffene lite bærekraftige å produsere, og tar lang tid å bryte ned. Fortsetter vi da med den «bruk-og-kast» mentaliteten vi har vil disse plaggene bli liggende på søppeldynger i lang tid, noe som igjen bidrar til forurensning. Her bidrar Tise igjen til å gi deg muligheten til å selge disse plaggene, eller kjøpe plagg fra appen laget i et mer bærekraftig materiale om det er det du ønsker.  

For å oppsummere disse bærekraftsmålene i en helhet, kan vi se at de fleste har en sammenheng, spesielt #13, #14 og #15 som handler om klima og miljø. Her blir klesindustrien utpekt som en versting og det er mye Tise og deres brukere kan bidra med for å nå disse målene. Som tidligere nevnt bidrar Tise i 2 av 3 av dimensjonene for bærekraftig utvikling – men kan de bidra under sosiale forhold også?

Grafikk hentet fra fn.no

Her kan vi trekke frem bærekraftsmål #11 som et eksempel på hvor Tise kan og allerede i en viss grad bidrar. Dette bærekraftsmålet handler om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Tekstilindustrien har sine største fabrikker i flere fattige land, og måten de produserer er langt fra bærekraftig. Ikke bare er det etiske utfordringer i denne industrien, men også store miljø- og klimautfordringer i og med at produksjonen fører til farlige gasser. Vi har nok alle også blitt eksponert ovenfor hvor problematisk denne industrien er for hver enkelt arbeider. Det er lav lønn, lange dager og forferdelige arbeidsforhold. Da kan dette igjen knyttes opp til bærekraftsmål #3 som omhandler god helse og livskvalitet – noe disse arbeiderne ikke har.

Tise bidrar til en viss grad på disse bærekraftsmålene ved å belyse hvor lite klimavennlig klesforbruket er og oppfordrer til å både selge og kjøpe brukt. Hadde alle tatt tak i sitt eget klesforbruk verden over hadde vi med stor sannsynlighet sett en minskning i disse fabrikkene. Mye av diskusjonen på den andre siden blir derimot at industrien skaper arbeidsplasser, og til tross for de negative konsekvensene er jo dette en positiv ting. Dette er noe som kan diskuteres frem og tilbake, men slik som samfunnet fungerer nå kan vi ikke fortsette på samme måte for å nå bærekraftsmålene.

Summa summarum

For å oppsummere i en helhet har vi vært innom mye spennende i dette innlegget. Ved å legge frem de ulike bærekraftsmålene som Tise allerede fokuserer på kan vi se at de har en stor sammenheng mellom hverandre – både i sin egen dimensjon, men også på tvers av dimensjonene. Vi har også sett at Tise bidrar på andre bærekraftsmål enn de de har satt seg, og viktigheten av at bedrifter tar bærekraftig utvikling seriøst. Det er også tydelig at om man som enkeltperson reduserer forbruket – da spesielt innenfor kategorien klær og lignende – kan man bidra til bærekraftig utvikling i stor grad. Der har både du og jeg som forbruker en jobb å gjøre.

Gjerne add meg på LinkedIn – Nadia Marie Jäger Østli

Kilder og andre relevante lenker: