sandrastokvold januar 10, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Nå er første uken av digital markedsføring gjennomført. Det vi skal fokusere på den første måneden er digital økonomi og forretningsmodeller. Arne Krokan snakket om temaene plattformer, plattformøkonomi og tillit – som vi kommer nærmere inn på senere. Mens Marianne Hagelia snakket om studieteknikker, og det var et tema som fanget min oppmerksomhet som var de digitale studieteknikker.

Studieteknikk er en stor del av effektiv læring. Ved god studieteknikk vil det kunne være lettere å studere for studenter. Marianne Hagelia har skrevet boken «Digital studieteknikk» og hennes oppgave i faget digital markedsføring er å formidle god digital studieteknikk. Alle mennesker lærer forskjellig og det viser Marianne oss, med egne erfaringer. 

Den studieteknikken jeg tar i bruk kan variere og er nok ikke alltid den beste. Min teknikk er å notere fra forelesingene før forelesningen starter, dette helst dagen før så jeg har det nylig i minnet. Ofte pleier jeg å notere nærmere og stille spørsmål til det jeg ikke skjønte fra notatene når jeg er i forelesningen. Etter noteringen pleier jeg å lære mye nyttig fra klassekameratene mine, når vi snakker om de ulike temaene. 

Noe jeg synes var ekstra interessant var fenomenet glemselskurven som omhandler Herman Ebbinghaus som studerte vårt minne og hvor fort vi glemmer. Dette studiet er fra 1888, og poenget er det samme. Det eneste som er forandret er prosentene, som ikke har så veldig mye å si når prinsippet går ut på det samme.

File:Ebbinghaus’s Forgetting Curve (Figure 1).jpg
Diagram av Ebbinghaus´ forgetting curve (Wikimedia, 2020)

Tenk deg at du er i en superspennende og givende forelesning, men etter kun 20 minutter er 50% av minnet fra forelesningen allerede borte. Når det da har gått to dager er 80% av minnet ditt borte. Når du da skal til eksamen så er det kun få prosent av minnet fra forelesningen som du sitter igjen med.
Konklusjonen er at det å kun se forelesning, uten etterarbeid er det faktisk unødvendig å være i forelesningen. Ikke stol på hukommelsen. For å kunne opprettholde minnet er studieteknikker nøkkelen til varighet av minnet.

For å kunne ha er forståelse av faget, og ikke la det ende i glemmeboken. Er studieteknikker som det å jobbe med notatene dine fra forelesingen en god start. Det kan være lurt å tilføye og utdype mer på notatene dine der det er usikkerhet for deg. Noe annet som kan styrke minnet er ved å snakke, diskutere og forstå temaet i kollokviegruppe. Eventuelt forsøke å øve med flashcards eller tankekart. Og viktigste å finne motivasjon! 

Det som er fasinerende, er at man lærer uansett hva. Om det er nyttig eller ei. Men måten å kunne bruke studieteknikk for å kunne lære bedre gjør det mye lettere for oss studenter. Det er ikke alltid man kan forstå hvordanjeg lærer best.

Så hvordan vet man hvilken studieteknikk som passer meg best?

Før i tiden var det annerledes studieteknikk fra hva vi har den dag i dag. Studieteknikken før og for andre enda, omhandler å notere fra foreleseren. Deretter gjennomgå og gule ut hva som er viktig. Denne gammeldagse notatblokken er utvidet og digitalisert som nå kalles OneNote. Denne type notatblokk er kun en av mange digitale notatbøker. Denne digitale plattformen gir oss notatblokk med tusenvis av muligheter, som gjør det enklere for oss. En artikkel fra forskning.no har Marianne blitt sitert; 

– Du kan føle at du kaster bort tid, men det er faktisk smart tidsbruk å finne gode apper og verktøy, og bruke litt tid på å lære deg å bruke dem. Jeg er veldig opptatt av at studentene våre skal lære seg dette. De kaster bort så mye verdifull tid, fordi de ikke har gode notatverktøy, sier Hagelia.

(Forskning.no, 2020)

En studieteknikk jeg fant interessant som Marianne fortalte om i forelesningen var samskrivning. Samskrivning går ut på å samskrive i et notat for eksempel Google Docs med andre medstudenter. Dette er en effektiv læring som lar oss forstå hvordan andre medstudenter skriver. Samtidig være kritisk og komme med innspill dersom det kan bli bedre. Her lærer vi å utvikle skrivingen vår på, samtidig lære andre og bli lært – vinnsituasjon for begge parter! 

For å kunne forbedre min studieteknikk vil jeg forsøke å fortsette med noteringen før forelesningen, dermed stille spørsmål ved notatene mine av det jeg ikke forstod av forelesningen. Eventuelt snakke og diskutere med klassekamerater om det passer seg. Noe jeg virkelig vil starte med er tankekart, noe av grunnen til at jeg ikke alltid har brukt denne type studieteknikk er at det kan være tidkrevende. Men samtidig forstår og lærer jeg utrolig mye bedre ved å assosiere ting og tema med hverandre. Lage et bilde i minnet mitt for å kunne forstå bedre. 

Personlig kan jeg være veldig flink til å droppe lesing og jobbing med skole, når jeg har jobb og andre planer står på listen. Dette er noe jeg er fullt klar over, og ønsker å forandre. Mellom alle disse slagene med avtaler, har man masse tid til overs når man for eksempel er på toget eller bussen – som kan brukes til å lese over notater. Så lite som skal til, men som gjør en så stor forskjell.

Som tidligere nevnt er Marianne forfatter, og hun forteller at selv hun som er forfatter er ikke ferdig utlært, men skriver bøker om ulike tematikker for å kunne forstå det bedre. Det synes jeg var inspirerende for meg som sitter med bloggen her nå og skriver. Jeg skriver for å lære, og bloggen er noe som virkelig kan få meg til å forstå og lære bedre. Med ris og ros fra studentassistentene er det en betryggelse i seg selv, at man ikke går i feil retning. Dette er noe jeg absolutt vil fortsette med!

Kildehenvisning
https://forskning.no/informasjonsteknologi-partner-pedagogiske-fag/slik-laerer-du-pensum-uten-a-bruke-penn-og-papir/278651

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ebbinghaus’s_Forgetting_Curve_(Figure_1).jpg