Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Du har kanskje hørt om disse begrepene før, men vet du egentlig hva de betyr? I dette innlegget forklarer jeg på en meget enkel måte betydningen av disse.
Viral vekst
La oss starte med viral vekst. Viral vekst kan minne om et virus – noe som sprer seg raskt til mange steder. Se for deg at du har laget en liten film fra juleferien din på hytta i Hemsedal. Hvis du deler denne filmen med en venn i en privat chat vil du og vennen din være de eneste som har sett denne. Slik fortsetter du og sender til hver enkelt av dine venner. Ganske tungvint og kanskje litt ineffektivt, ikke sant? Men hva om du poster denne videoen i Facebook-feeden din, og dine venner deler den videre i sin feed. Da vil du automatisk kunne doble antall personer som har sett filmen din. Du vil få mange flere seere, enn du hadde gjort om du kun sendte filmen privat. Dette er rett og slett fordi du deler med dine venner, hvor de deler videre med sine venner og slik sprer det seg videre. Det er dette som kalles viral vekst. Arne Krokan forklarer på en enkel og grei måte i dette blogginnlegget hva dette går ut på. Han skriver at viral vekst er en av de viktigste effektene en kan gjøre bruk av når en designer digitale tjenester. Dette vil jeg si meg enig i fordi man når et mye større publikum om det oppstår en viral vekst rundt det du deler. Det er enkelt, raskt og meget effektivt.
Bilde: https://pixabay.com/no/nettverk-personlig-brukere-3017398/
Nettverkseffekter
Nettverkseffekter handler enkelt og greit om at jo flere medlemmer det er i et nettverk, jo større verdi får du. Tenk deg at du skal kjøpe en ny sofa. Hva er det mest sannsynlig at du gjør da? Du søker etter informasjon på nett. Går du inn på en nettside og finner en sofa du liker, kan det hende du finner et rating-system hvor du kan lese erfaringer og meninger fra folk som tidligere har kjøpt denne sofaen. Dette er en nettverkseffekt og skaper verdi for deg!
Transaksjonskostnader
Dette fører oss videre til å snakke om transaksjonskostnader. Nettverkseffekter er med på å redusere transaksjonskostnader. Enkelt forklart er transaksjonskostnader den tid og ressurser du bruker på å velge ut for eksempel riktig produkt når du skal kjøpe noe. Det hadde tatt lenger tid og krevd mer av oss om vi ikke kunne funnet den informasjonen vi trengte raskt ved å søke på nett.
Dette synes jeg er en veldig positiv ting, og jeg mener at flere virksomheter burde ta i bruk et rating-system til kundene sine. På denne måten kan de skape en dialog med og mellom kundene, hvor kundene får oppriktig og ærlig informasjon om produktet/tjenesten de vurderer å kjøpe. Dette gjør i tillegg at bedriften kan få increasing returns, altså et økende utbytte. Prinsippet bak dette er at en virksomhet kan øke inntekter dersom flere og flere bruker den digitale tjenesten. For eksempel ved å flytte kundedialogen ut i sosiale medier, og skape et kundedrevent nettverk (igjen, nettverkseffekter). Jo flere kunder som svarer på spørsmål eller skriver informasjon om produktet, jo mindre kostnader trenger virksomheten å bruke på tradisjonelle kundetjenester. Da vil de oppnå increasing returns.
Bilde: https://pixabay.com/no/nettverk-samfunnet-sosiale-1020332/
Lykkes man bedre med å ta i bruk nettverkseffekter?
Mitt korte svar på dette er JA. Hvis virksomheter gjør brukeropplevelsen sin lettvint og forståelig for kundene, vil nok flere velge deg da dette reduserer transaksjonskostnadene. Som jeg har nevnt tidligere er det nok svært nyttig for bedrifter å ha et rating-system hvor kunder kan gi tilbakemeldinger. Ja, dette kan være risikabelt om man får mye negative tilbakemeldinger. Men er det en virksomhet som yter god service og generelt opptrer som de selv mener er bra, så vil dette bare være en positiv måte å dele erfaringer og informasjon på fra tidligere kunder til nye kunder!
// Jenny Sandtorv Evensen
Kilder:
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm.
2 thoughts on “Viral vekst, nettverkseffekter og transaksjonskostnader – hva er egentlig dette?”
Comments are closed.