Teknologi for å bekjempe sult

oscarnicolaysen januar 28, 2022

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

#kubio .style-HMqPNBsqZ-container{height:50px;}#kubio .style-LcfSok6lc-container{height:50px;}#kubio .style–vLFGzu94-container{height:50px;}#kubio .style-wrLDq4Hqd-container{height:50px;}#kubio .style-5xAJQ2KgC-container{height:50px;}

Velkommen til mitt syvende blogginnlegg! I pensum har vi et nettkurs som kalles «Digital transformasjon og bærekraft» laget av foreleser Arne Krokan. Her finnes det en gjennomgang av ulike teknologier som på forskjellig måter endrer samfunnet. Så i dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave om å ta for meg et bærekraftmål og komme med forslag til hvordan en kan bruke teknologien/ene som er omtalt i kurset.

FN sitt andre bærekrafts mål

FNs andre bærekraftmål handler om at alle mennesker skal ha tilgang på næringsrik og bærekraftig mat hele året. Det er en menneskerettighet å få nok mat til å leve, de vil med dette målet at ingen skal sulte. Dessverre etter tiår med nedgang stiger tallene for antall mennesker som sulter, selv om det finnes nok mat til oss alle på denne kloden. Det finnes så klart mange grunner til hvorfor mennesker lider av sult. De største årsakene er naturkatastrofer, tørke, krig og fattigdom. I tidligere innlegg har jeg skrevet om teknologisk utvikling. Med tanke på hvor langt vi har kommet med den teknologiske utviklingen skal det ikke være vanskelig å gjøre noe som kan hjelpe med å redusere antall mennesker for sult.

Hva er egentlig sult?

Urix forklarer sult hentet fra Youtube:

Utvikling av teknologien til landbruket

Teknologien i landbruket nå til dags er mye avansert og vi finner stadig opp flere nyttige løsninger som blir brukt daglig. Etter å ha lett litt rundt på internett fant jeg en artikkel som handler om en robot ved navnet Thorvald. Thorvald er et godt eksempel på ny teknologi som kan bedre sultproblematikken i verden. Denne nye typen teknologi er en robot som kjører og dreper muggsopp om natten ved hjelp av UV-lys. Thorvald hjelper da bønder med å ikke bruke forurensende og skadelige midler, så bønder kan slutte å bruke plantevernmidler og kjemikaler ved masse-produsering. Ved bruk av kunstig intelligens, robotisering og ny teknologi kan denne roboten hjelpe verden med å redusere og kanskje fjerne sult på verdensbasis. Denne teknologien brukes dermed til å dyrke bedre og mer mat.

Hei til roboten Thorvald

Den nyutviklede roboten Thorvald er nå blitt landbrukets bestevenn. Roboten samler døgnet rundt inn viktig data som er med på å hjelpe bonden til å analysere og optimalisere produksjonen. Denne teknologien vil kunne erstatte tunge maskiner som videre reduserer avlingene med 9 prosent til 12 prosent. Behandlingen Thorvald tilbyr kan øke avlingens utbytte med 5 prosent til 20 prosent. Den første Thorvald-roboten ble produsert og designet i 2014. Thorvald er oppkalt etter «Den klassiske Ås-studenten, blant annet kjent fra visa «Jeg og n’Thorvald og Johannes» som først ble fremført under studentrevyen i Ås i 1924». Om du vil vite mer om roboten Thorvald kan du sjekke ut denne artikkelen «Landbruksroboten Thorvald». Thorvald er allerede kommet godt i gang på utviklingen og blitt godt oppgradert. Legger til en liten videosnutt av landbrukets bestevenn under:

Her er en video av roboten Thorvald II tatt fra Youtube.

«Thorvald ble født på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og er en av de viktigste ansatte i Saga Robotics. Fra labben på Bislet i Oslo har selskapet nylig fått inn 100 millioner kroner av norske og utenlandske investorer som har tro på det de driver med, som presisjonsbasert landbruk» – tatt fra artikkel.

Norsk teknologi kan kurere sult

I dag lider 820 millioner mennesker av sult selv om det finnes nok mat til å mette hele den globale befolkningen. Ved bruk av masseproduksjon av landbruksroboten Thorvald og støtte fra bønder vil jeg tro at vi kan klare å redusere sult i verden. Norsk teknologi kan nemlig være med på å kurere sult og Thorvald vil forbedre tilstanden på FNs andre bærekrafts mål. Teknologien viser igjen at den er svært nyttig og hjelpsom. Forhåpentligvis blir det i fremtiden enda flere teknologiske hjelpemidler. Med flere hjelpemidler og ressurser kan vi se en lysere fremtid rundt om i verden.

Min foreleser Arne Krokan har egen blogg, les og sleng gjerne inn en kommentar om hva du mener på hans nettside. https://www.krokan.com/arne/2020/02/25/trenger-vi-a-fylle-ut-reiseregninger/.

Kilder:

Krokan, A. (2013). Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hyperkoblinger

https://www.krokan.com/arne/

Artikkel

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Lno8o9/teknologien-som-metter-en-hel-verden

Thorvald

https://www.nmbu.no/fakultet/realtek/forskning/forskergrupper/robotikk/prosjekter/thorvald

Forsidebilde

https://www.no.undp.org/content/norway/no_no/home/post-20151/sdg-overview/goal-2.html

Bilde

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal