oscarnicolaysen januar 18, 2022

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

#kubio .style-HMqPNBsqZ-container{height:50px;}#kubio .style-LcfSok6lc-container{height:50px;}#kubio .style–vLFGzu94-container{height:50px;}#kubio .style-wrLDq4Hqd-container{height:50px;}#kubio .style-5xAJQ2KgC-container{height:50px;}#kubio .style-DRNprj64OY-container{height:50px;}#kubio .style-cEO1CoIKWj-container{height:50px;}#kubio .style-72ape1hHeo-container{height:50px;}

Hei og velkommen til mitt tredje blogginnlegg DEL 2!

Nå skal jeg drøfte et tema jeg syns er relevant for de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens. Informasjonen i artikkelen «Roboter overtar bankene» som er artikkelen jeg skal ta for meg i dette innlegget, er svært relevant nå til dags. Roboter overtar mange steder i markeder og bransjer over hele verden på grunn av teknologisk utvikling. I dette innlegget skal jeg ta for meg roboter som overtar banker og lager nye jobbformer for de ansatte.

Banker vil bli mer og mer automatisert

Bankene i Norge har blitt svært mye automatisert siden 2000, året jeg ble født. Jeg kan fortsatt huske at de eldre måtte dra til banken for å betale regninger, eller ta ut og sette inn penger. Folk flest nå til dags utfører som regel alt av bankarbeid via nettbanken sin. Dette har ført til at banken alltid er åpen ved at det er roboter som kommuniserer med kunder via kundesenteret. Mye av de enklere banktjenestene knyttet til betalingstjenester, kredittkort, søknader om lån og kreditt har blitt automatisert. I tillegg har Norge fått en god kommunikasjon mellom offentlige tjenester og bankene. Hvis man skal søke om lån kan man lett godkjenne dette ved å bruke bank-ID. Du godkjenner da at banken henter din selvangivelse fra Altinn. Bank-ID og bank-ID på mobil tipper jeg de fleste har kjennskap med nå, og dette har vært en utrolig effektiv løsning når det for eksempel gjelder betaling av produkter på nett.

Frykten for at robotene tømmer bankene for menneskelige arbeidsplasser er antakelig overdrevet.
 (Phonlamai Photo / Shutterstock / NTB)

Forsvinner arbeidsplassene?

Forsvinner arbeidsplassene? Det er det store spørsmålet mange stiller, for eksempel med tanke på bankansatte som kan minste sine rutiner i arbeidsdagen. Men mine tanker rundt det er at de ikke mister jobben, men vil få andre arbeidsoppgaver. Som Kolbjørnsen sier; «Hver gang du automatiserer noe, så forsvinner det ikke bare jobber. Det skapes også nye jobber. Dette har forskere påvist i flere ulike internasjonale studier». Det er alltid noen som må passe på at robotene gjør oppgavene riktige og sørge for at alt fungerer som det skal. Dette er ved hjelp av de bankansatte som har da fått sine nye jobboppgaver og rutiner. 

Overdrevet frykt for roboter

I artikkelen blir det tatt opp «overdrevet frykt for robotisering», og jeg vet at en del mennesker er skeptiske på om robotene skal «ta over» arbeidet deres eller eventuelt hele jobben. Ny teknologi fører som sagt til andre arbeidsoppgaver til mennesker. Vi vet selvfølgelig ikke hva fremtiden vil bringe, men med tanke på all den nye teknologien som er utviklet og hva roboter er i stand til. Tviler jeg ikke på at roboter vil bli en stor suksess i fremtiden for de fleste bedrifter, og ikke bare bankene. Frykten for robotisering har vi sett gang på gang, men stadig finner man nye arbeidsoppgaver til mennesker i arbeidslivet. Vi kan dra tilbake 200 år i tid da dampmaskiner, spinnemaskiner og vevemaskiner ble funnet opp og folk redde for at de ikke skulle være igjen nok jobb til folk. Vi ser nå fra den tid etter all teknologisk utvikling at det fortsatt kommer nye jobbmuligheter og det derfor ikke vil slutte å komme heller. Teknologisk utvikling handler om å utvikle samfunnet, ikke erstatte. 

Roboter blir billigere

Kostnadene til roboter verden rundt synker stadig mer og mer. Dette er på grunn av at verden utvikler seg kjappere enn noen gang. Vi finner stadig på nye måter å produsere og skape nye produkter. Det er for å gjøre det enda billigere og mer effektivt for oss selv. Dette gjelder også kostnadene til robotene som overtar bankene. Ifølge konsulentselskapet Boston Consulting Group har kostnadene blitt redusert med rundt 40 prosent og prisen bankene må betale for robotene vil bare fortsette å synke. Så det er ikke et spørsmål om robotene vil overta banken, men jeg vil også tro at det vil komme masse nye jobbmuligheter for de ansatte som mister sine nåværende jobbrutiner.

Chatbots

Verden vil møte på enda flere roboter, og man kan se på de fleste nettsider nå at det er ordnet en «chatbot». Chatbots er en programvare som de fleste store bedrifter bruker for å skape en bedre kundeopplevelse og for å kunne tilfredsstille kundene sine til enhver tid. Chatbot er en funksjon som er en del av et større CRM-system. Via tekst eller stemme kan chatbot utføre forskjellige oppgaver, uten at et menneske er til stede. Programvaren kommuniserer som regel med en bruker i en app og direktemeldingstjenester, eller på et nettsted. Ved hjelp av denne funksjonen kan bedrifter ha kontakt med kunden uten å snakke med de direkte.

Denne artikkelen er relevant i forhold til de sosiale konsekvensene av kunst og intelligens. Her får man et godt innblikk i hvordan verden muligens kan utvikle seg fremover, og at det ikke nødvendigvis er dårlige konsekvenser ved å bruke roboter til arbeid. Som jeg skrev tidligere i innlegget er ikke dette for å erstatte menneskearbeid med roboter, det er for å utvikle samfunnet enda mer. Det finnes alltid muligheter for å utvikles, det gjelder også de ulike menneskejobbene.

Min foreleser Arne Krokan har skrevet et innlegg “om vi trenger reiseregninger”, les og sleng gjerne inn en kommentar om hva du mener på hans nettside. https://www.krokan.com/arne/2020/02/25/trenger-vi-a-fylle-ut-reiseregninger/

Referanser:

Forbes.com: «Wells Fargo Predicts That Robots Will Steal 200,000 Banking Jobs Within The Next 10 Years», oktober 2019.

Espen Ekberg: «Radikal forvandling. DnB og den norske bankbransjen, 1990-2004», Universitetsforlaget 2020.

Artikkel: https://forskning.no/finans/roboter-overtar-bankene/1935396

Eksamensoppgave og Arbeidskrav i Digital forretningsforståelse. 

Innleggsbilde: (Phonlamai Photo / Shutterstock / NTB)