Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Som kjent fra forrige innlegg, har eksamensgruppen min valgt Bergans som bedrift å skrive om til eksamen i Cecilie Staudes bolk som omhandler sosial kommunikasjon. Derfor vil jeg i dette innlegget se nærmere hva som kjennetegner kundereisen til Bergans sin målgruppe.
Bergans og deres målgrupper
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg er Bergans et merke de fleste av oss har et forhold. De har produsert klær og utstyr til friluftsliv og uteaktiviteter i en årrekke, noe som har gjort de til en av de ledene leverandørene på markedet.
Men hva er egentlig en målgruppe? Snl definerer målgruppe som «innen markedsføring er målgruppe en betegnelse på en gruppe adressater eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er rettet mot. Målgrupper velges ut etter bestemte demografiske kriterier som f.eks. kjønn, alder, utdanning og bosted. Det kan også være psykografiske kriterier som holdninger, personlighet og livstil, eller atferdsmessige kriterier som merkelojalitet og brukshyppighet.»
Når jeg tenker på hvem som er målgruppen til Bergans, tenker jeg mest på erfarne friluftsmennesker og skikjører i tillegg til at de vil treffe kvinner og menn i 30-50 års alderen som er glad i å gå på tur, men i en artikkel i retailmagasinet fra 2019 kommer det frem at Bergans nå ønsker å satse mer bærekraftig for å treffe en yngre målgruppe.
Kundereisen
Kort fortalt er kundereisen den prosessen en kunde går gjennom fra tanken om å kjøpe et produkt, til det faktisk er kjøpt. Cecile fortalte oss om hvordan kundereisen og prosessen rundt blir delt opp i fem enkle steg. Disse er problemerkjennelse, søkeprosess, vurdering av alternativer, kjøpsbeslutning og atferd etter kjøp.
En kundereise vil alltid starte med at det er et behov som oppstår, se for deg at du blir invitert med på å sove i hengekøye ute noe du ønsker å være med på og takker ja til, men du mangler hengekøye. Da må du få tak i en hengekøye, dette er starten på søkeprosessen, men det går raskt over i neste steg, dette steget handler om å vurdere alternativene som kom frem i steg 2. Dette kan altså være på nettet etter et søk, eller i en butikk som selger hengekøyer. Når alternativene er vurdert, er man allerede inne i det neste steget, nemlig kjøpsbeslutningen. Her skal beslutningen om man skal kjøpe produktet tas. Det siste steget i kundereisen handler om opplevelsen etter kjøpet, altså atferd etter kjøp. Har hengekøyen stått til forventningene, vil man kanskje neste gang man skal ha turtøy eller utstyr, huske den gode opplevelsen med Bergans og det blir naturlig at man ser på deres produkter først.
Bergans har etter mange år i bransjen opparbeidet seg en sterk merkevare, som de fleste har et produkt fra og hvis ikke så har man hvert fall god kjennskap til produktene. Dette vil jeg si er viktig med tanke på målgruppene til Bergans, da vi blir veldig påvirket av hva vi ser andre mennesker kle seg i. Om det er på gaten, eller på sosiale medier, vil en jakke som ser bra ut på en person vekke noe i oss, som gjør at vi blir nysgjerrige nok til å søke den opp og kanskje også kjøpe den. I kundereisen vil påvirkning fra andre spille en relativt stor rolle tidlig i prosessen. Allerede i søkeprosessen vil påvirkning ha noe å si, da vi har sett noen med et produkt eller hørt mye positivt om produktet vil vi mest sannsynlig se på dette først.
Som et restultat av at Bergans har vært så store i mange år, finner man produktene deres i de fleste sportsbutikker i landet, dette gjør det lettere for kunder å se på produktene fysisk, men de har også en veldig oversiktlig og fin nettbutikk som hjelper kundene som er gjennom kundereisen for å finne sitt produkt.
Kilder:
https://retailmagasinet.no/baerekraftkampanje/bergans-skreddersyr-baerekraftkampanje/433049